Visayas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Visayas er nesten samtlige av øyene som ligger mellom de to store øyene Luzon i nord og Mindanao i sør.

Visayas (Bisayatagalog og andre filippinske språk) er et av de tre geografiske hovedområder på Filippinene (det nordligste er Luzon, og det sørligste er Mindanao).

Navnet Visayas[rediger | rediger kilde]

Det er uklart hva ordet Visayas kommer fra. Én populær forklaring er at ordet kommer fra «Sri Vishaya», navnet på et indisk rike som en gang skal ha kontrollert det sentrale og sørlige Filippinene. Andre mener at det skal være en videreutvikling av et kinesisk ord som betyr "De tre øyene".

Mer nøyaktig hevder første hypotese[1] at navnet er fra 600-tallets thalassokratiske malayiske Srivijaya-riket. På sanskrit betyr sri (श्री) «heldig», «velstående» eller «lykkelig» og vijaya (विजय) betyr «seierrik» eller «fremragende». På 1100-tallet var Sulu-øyene og Visayas-øygruppen enten understilt eller tributtpliktig dette riket.[2]

Landsdelens geografi[rediger | rediger kilde]

Med Visayas menes de filippinske øyene som ligger mellom Luzon og Mindanao (med unntak av de øyene som ligger tettest opp mot disse to største øyene i det filippinske arkipelet). De største øyene (over 50 km²) i Visayas er, etter størrelse:

Landsdelens politiske inndeling[rediger | rediger kilde]

Filippinene er inndelt i 18 regioner, inkludert hovedstadsområdet og noen områder med særskilt politisk-rettslig status. Fire av regionene ligger i landsdelen Visayas, og består (pr. november 2004) av 16 provinser. (Se boksen nedenfor).

  • Western Visayas (Region VI) – 5 provinser
  • Central Visayas (Region VII) – 3 provinser
  • Eastern Visayas (Region VIII) – 6 provinser
  • Negros Island (Region XVIII) – 2 provinser

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jovito S. Abellana: «Bisaya Patronymesis Sri Visjaya» (Ms., Cebuano Studies Center, ca. 1960)
  2. ^ Rasul, Jainal D. (2003). Agonies and Dreams: The Filipino Muslims and Other Minorities. Quezon City: CARE Minorities. s. 77.