Hopp til innhold

Marcel Mauss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcel Mauss
Født10. mai 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Épinal[5]
Død10. feb. 1950[1][4][6][7]Rediger på Wikidata (77 år)
Paris[5]
BeskjeftigelsePolitiker, sosiolog, etnolog, antropolog, professor, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • President (Institut français de sociologie, 1924–1927) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[8]
Utdannet vedUniversité de Bordeaux
Doktorgrads-
veileder
Émile Durkheim
PartiSection française de l'Internationale ouvrière
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Bagneux
Signatur
Marcel Maussʼ signatur

Marcel Mauss (født 10. mai 1872 i Épinal i Frankrike, død 10. februar 1950 i Paris) var en fransk sosiolog. Han er best kjent for essayet Gaven, hvor han studerer gaveøkonomier i såkalt «tradisjonelle samfunn».

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Marcel Mauss var nevø av, og også student under, Émile Durkheim.

Forskning

[rediger | rediger kilde]

I Gaven beskrev Mauss hvordan gaven dannet relasjoner som berørte både økonomiske, juridiske, politiske, estetiske og religiøse aspekter i stammesamfunnene. Aggregert sett førte gavegivingen med seg et bindende system av relasjoner som gjorde at samfunnene kunne eksistere gjennom generasjoner. Gaven bygger på blant annet arbeidene til Franz Boas om indianerfolket kwakiutl på USAs nordøstkyst, og på verket Argonauts of the Western Pacific av Bronislaw Malinowski.[9]

Mauss ga aldri ut en bok som eneforfatter i løpet av sin levetid, Gaven ble gitt ut som en del av tidsskriftet L'Année Sociologique («Sosiologisk årsskrift») som han selv redigerte etter at Durkheim gikk bort. Mauss gjennomførte selv heller aldri noe feltarbeid, selv om han selv alltid argumenterte for viktigheten av solide empiriske data innen komparativ forskning. Mauss' ideer om gaveøkonomien påvirket senere strukturalistiske tenkere som Claude Lévi-Strauss.

Hans tanker om habitus og kroppsteknikker har influert sosiologer som Pierre Bourdieu og Michel Foucault. Essayet Gaven ble senere kilden for de antropoligiske studiene om resiprositet, og boken regnes i dag som en av de viktigste sosialantropoligske bøkene.[10] Mauss' analyser av Potlatch-ritualet har senere blitt brukt innen forskningen på forbruk, og av interesserte i gaveøkonomier og fri programvare, selv om sistnevnte av og til kan avvike noe fra Mauss' originale begrepsbruk og metode.[11]

I 1931 ble Mauss instituttleder for sosiologisk institutt ved Collège de France. Han kjempet aktivt mot antisemittisme og rasepolitikk både før og etter den andre verdenskrig. Mauss trakk seg tilbake fra akademia i 1940, og døde i 1950.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Marcel Mauss' samlede arbeider er gratis og tilgjengelige på fransk fra nettstedet " Les classiques des sciences sociales".

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marcel-Mauss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 105331, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 141844, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мосс Марсель, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39567[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041503[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mauss, Marcel (1995). Gaven. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS.
  10. ^ Eriksen, Thomas Hylland (1995). [1]
  11. ^ Giesler, Markus (2006). Consumer Gift Systems. Journal of Consumer Research, Inc., s. 283-290, vol. 33, September 2006.