Malermester
Malermester er en beskyttet tittel som brukes i Norge om personer som kan dokumentere særlige kvalifikasjoner som håndverkere innen malerfaget. Tittelen oppnås med utdanning innen bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning tilpasset mesterfaget.[1]
Malermesteren tilfredsstiller utdanningen og må oppfylle en hvis praksis/arbeidserfaring i henhold til byggesaksforskriften (sak10) for å erklære ansvarsrett innen eget fag. Sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 som søker (4år arb.erfaring), prosjekterende (4år arb.erfaring), utførende (2år arb.erfaring) og kontrollerende (4år arb.erfaring). På grunn av kompleksiteten i tiltaksklasse 2 stiller kravet med arbeidserfaring inntil 6 år på søker og 3 år på utførende. Når en sentral godkjenning om ansvarsrett foreligger i bedriften er denne knyttet opp mot en eller flere mestere som har det faglige ansvaret i bedriften som besørger at aktuelle lover og forskrifter er tilfredsstilt i byggverket.
Prosjekteringen til malermesteren er planlegging, gjennomføring og overlevering samtidig at det kvalitetsikres mot aktuelle lover, standarder og aksepterte løsninger.
Krav til mesterbrev[rediger | rediger kilde]
Mesterbrevnemda stiller krav til personer og foretak som markedsfører seg som mester og eller mesterbedrift. Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester både i form av visuell markedsføring og tittel.[2]
For å få mesterbrev må søkeren
- ha fag- eller svennebrev i det aktuelle faget
- ha arbeidet i det aktuelle faget i minst 6 år eller minst 2 år etter fag- eller svenneprøve (praksisen bør som hovedregel ligge innenfor siste tiårsperiode)
- ha bestått mesterutdanningen eller tilsvarende godkjent utdanning, eller
- besitte realkompetanse som tilsvarer kravene til mesterutdanning i det aktuelle faget, eller
- ha fått innvilget fritak på grunnlag av annen utdanning
For personer med fagutdanning fra andre land enn Norge, vurderer NOKUT om det er grunnlag for å utstede norsk mesterbrev.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mesterbrev | Mesterbrevnemnda». www.mesterbrev.no. Besøkt 26. mai 2021.
- ^ «Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven] - - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. mai 2021.
- ^ «Godkjenning av utenlandsk fag-/svennebrev». Nokut (norsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 26. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Mesterbrevnemdas nettsider Besøkt 26. mai 2021.
- Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven) på Lovdata.no Besøkt 26. mai 2021.