Halsbrann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Halsbrann er en lidelse som skyldes såkalt refluks (tilbakeføring) av magesaft til spiserøret. Årsaken er at lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er slapp. Den makter ikke å forhindre at mageinnholdet strømmer tilbake til spiserøret, svelget og (også) munnhulen når trykket i maven blir stort.

Trykket kan for eksempel øke når man bøyer seg, har full magesekk etter et måltid, eller bruker stramme klær og lignende. Ofte er også drikker som kaffe, te og alkoholholdige drikker, samt næringsstoffer som sjokolade og fet mat, sterkt krydret mat, sterke tomatholdige sauser og lignende med på å fremkalle sure oppstøt. I slike tilfeller kan det være nok å unngå eller redusere på inntaket. Det finnes i hovedsak tre typer medikamenter i behandlingen av halsbrann: Syrenøytraliserende, som nøytraliserer mavesyren, og H2-blokker og syrepumpehemmere, som nedsetter produksjonen av syre.

Halsbrann som gir redusert livskvalitet og behov for behandling (gastroøsofageal reflukssykdom/GØRS) forekommer hos 5-10% av befolkningen. De fleste av disse har ikke synlig betennelse i spiserøret.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS). Pasienthåndboka.no. Besøkt 27. august 2007.