Mafrian og Østens katolikos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mafrian (syrisk Maphryānā) var fra 629 til 1860 en kirkelig tittel i den syrisk-ortodokse kirke som var forbeholdt den øverste biskopen på persisk område (i motsetning til den syrisk-ortodokse moderkirke, som holdt til i Østromerriket). Innehaveren var kirkens biskop av nest høyest rang etter patriarken av Antiokia. Tittelen ble etter hvert utvidet til mafrian og Østens katolikos for å tydeliggjøre at den syrisk-ortodokse kirke opprettholdt kravet på Østens katolikat, dvs. hele kirken i Persia. Denne hadde etter konsilet i Efesos (431) falt til Østens kirke, som av den syrisk-ortodokse kirke ble ansett som kjettersk.

Setet for mafrianen var frem til 1089 Tikrit, deretter Mosul, og fra 1155 Mar Mattai-klosteret, samtlige nord i dagens Irak. Utover århundrene sank andelen syrisk-ortodokse kristne i Persia, slik at tittelen mistet sin opprinnelige betydning. Mafrian og Østens katolikos ble dermed etter hvert en ren ærestittel for patriarkens stedfortreder (og vanligvis selvskrevne etterfølger). Tittelen ble avskaffet i 1860.

Patriarken av Antiokia gjeninnførte i 1964 tittelen Østens katolikos (og metropolitt av Malankara; men ikke mafrian) for overhodet av de syrisk-ortodokse kristne i den indiske regionen Malankara. Denne tittelen er fremdeles i bruk i den malankarisk-ortodoks-syriske kirke, men ble i den syrisk-ortodokse kirke i 2002 endret til katolikos av India.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]