Mads Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mads Larsen
Født10. aug. 1975Rediger på Wikidata (48 år)
Kirkenes
BeskjeftigelseJournalist
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
DebutPornopung

Mads Larsen (født 10. august 1975 i Kirkenes, oppvokst i Trondheim) er en norsk forfatter og journalist, bosatt i Oslo.

Han er cand.mag. med studier i journalistikk og internasjonal politikk, og arbeidet som journalist i Dagbladet fra 1998 til 2005. Hans debutbok, Pornopung, skapte store debatter i landets aviser og blogger. Han er omtalt som Norges mestselgende debutantforfatter noensinne.[1] Larsen er medmanusforfatter til spillefilmen Pornopung, basert på hans roman, som hadde premiere sommeren 2013.

Pornopung[rediger | rediger kilde]

Under utgivelsen til Pornopung mente Larsen at den «ville forandre livet til gutter mellom 18 og 35 år». Romanen skildrer tre unge menn som deler en leilighet, og er en utpreget debattroman som tematiserer og drøfter ulike mannsroller, sjekkemønstre, kjønnsroller og relasjoner mellom menn og kvinner i et norsk, urbant samtidsmiljø. NRKs anmelder karakteriserte den som en «fandenivoldsk roman, full av gjenkjennelige referanser til dagens norske medievirkelighet». Anmelderen fortsetter med «Larsen skal ha ros for å ville sette en aktuell kjønnsdiskusjon inn i en underholdende ramme av sjekking, fyll og spetakkel».[2] Pr 2008 hadde boka passert 69 000 solgte eksemplarer.

Lesbisk nigger[rediger | rediger kilde]

Larsens neste roman Lesbisk nigger er også en tematiserende drøfting av mannsroller og kjønnsroller. Boken har fått blandet mottagelse. Aftenpostens anmelder bruker karakteristikker som «litterært utmattende» og «monomant og søvndyssende sex-preik».[3] Dagsavisens anmelder mener at forfatteren har et godt analytisk blikk, men fremstår som monoman[1]. Morgenbladets anmelder misliker boka: «Den frembringer et ubehag, ikke bare over å være mann, men også menneske i sin alminnelighet».[4] I Dagens Næringsliv vurderes boken mest etter dens debattskapende evne.[5] VGs anmelder mener at forfatteren «strør rundt seg med morsomme og treffsikre betraktninger».[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dagsavisen 31. august 2007[død lenke] Annette Orre: Coelho på Viagra «Det er synd at forfatteren har forelsket seg så hodestups i sin egen penn, for når han toner det hele ned lite grann, skriver han godt, og har i tillegg utvilsomt et skarpt blikk for mønstrene som preger spillet mellom mennesker hvis mål er å utforske hverandres kroppsåpninger. Men til sjuende og sist klarer han ikke melde så mye mer enn at seksualitet er relativt og at vi alle burde pule mer og flere»
  2. ^ NRK, 27. august 2003 Knut Ameln Hoem: Pornopung «Nei, problemet er heller at forfatteren selv framstår mer som journalist enn forfatter. Personene i boken har fått tildelt ulike roller, vi hører at de har ulike oppfatninger, men hvem de selv er som mennesker forblir en gåte. »
  3. ^ Aftenposten 2. september 2007 Anne Merethe K. Prinos: Knapt til å holde ut «Ifølge Robin - og romanen - er det heterofile samfunnet dømt til undergang fordi det baserer seg på et kjønnsfiendtlig spill som ikke fungerer for noen. Et slikt synspunkt er slett ikke uinteressant; problemet er bare at kritikken av heterokulturen drukner i pikk og puling. Eller for å si det på en annen måte: Hvem orker i det hele tatt å bry seg etter stadig nye overdoser av monomant og søvndyssende sex-preik?»
  4. ^ Morgenbladet 7. september 2007[død lenke] Audun Vinger: Bare ekkelt
  5. ^ Dagens Næringsliv, 1. sept 2007. Bjørn Gabrielsen: Pungdyret vender tilbake «"Lesbisk nigger" er, som man kanskje kan gjette allerede av tittelen, en litt anstrengende og insisterende bok. Og det er svært vanskelig å engasjere seg i romanpersonenes ve og vel. Men noen av temaene som belyses, er interessante og viktige. Og om fire år er kanskje begrepene herfra allerede gått inn i dagligtalen.»
  6. ^ VG 7. sept 2007. Morten Abrahamsen. Seige saker. «Larsen skriver utvilsomt godt, han strør rundt seg med morsomme og treffsikre betraktninger, og ambisjonsnivået med denne boken virker langt høyere enn med debuten. Det er en fortelling som er ganske fikst bygd opp, med fargerike karakterer, hovedsakelig fra den seksuelle randsonen.
    Problemet er bare at det blir for seigt. For så vidt skjer det ganske mye, men det er stort sett bare en rekke variasjoner over samme tema.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]