M7 Priest
| M7 Priest | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | American Locomotive Company | ||
| Produsert | 3 490 | ||
| Mannskap | 7 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 6 020 | ||
| Bredde | 2 870 | ||
| Høyde | 2 920 | ||
| Toppfart | 42 km/t | ||
| Motor | Continental R-975.EC2 radialmotor | ||
| Motoreffekt | 250,4 kW 340 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Vekt | 22 967 kg | ||
| Maks vadedybde | 1 200 mm | ||
| Rekkevidde | 200 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 105 mm haubits M1A2 | ||
| Annen bestykning | 12,7 mm M2 Browning mitraljøse | ||
| Pansring | 12 - 63,5 mm | ||
M7 Priest var et amerikansk selvdrevet artilleri som første gang ble produsert i april 1942. Det ble første gang brukt i strid av den britiske hæren under det andre slaget om El Alamein i Nord-Afrika i oktober 1942. M7 Priest forble USAs standard selvdrevne artilleri helt til andre verdenskrigs slutt, mens britene erstattet etterhvert sine og bygde dem om for annet bruk - for eksempel «Kangaroo» pansret personellkjøretøy brukt av kanadiske avdelinger. Også etter andre verdenskrig var vognene i bruk, blant annet i Korea-krigen fra 1950 til 1953. Også det nyopprettede tyske forsvaret (Bundeswehr) tok i 1956 i bruk M7 Priest.
M7 Priest var bygd på et M3 Grant/Lee-understell, og etterhvert som M3 gikk ut av produksjon på M4 Sherman-understell. Motoren var en bensindrevet luftavkjølt ni-sylidret radialmotor fra flymotorprodusenten Continental Motors. På vei var toppfarten 42 km/t, mens i terreng var den 26 km/t. Vognen hadde lagringsplass til 69 granater i separate lagringshylser inni overbygningen. Opprinnelig var maksimal elevasjon på kanonen 35 grader. Vognene som ble sendt til Korea på 1950-tallet ble modifisert slik at maksimal elevasjon var 65 grader. Navnet «Priest» (prest) fikk den på grunn av at mitraljøse-tårnet kunne minne om en prekestol.
Totalt ble det produsert 4 267 M7 Priest, alle varianter iberegnet. Av disse ble 3 314[1] bygd ved Alcos Schenectady Works i USA. Vognene ble også bygd av Pressed Steel Car Company i USA.
Varianter
[rediger | rediger kilde]
M7
[rediger | rediger kilde]De første vognene var bygd på M3 Lee/Grant understell, og kanonen hadde maksimum elevasjon på 35 grader for å gi vognene en lav profil. Etter kort tids produksjon ble antall lagringshylser for granater i overbygningen økt fra 24 til 69. Dette ble oppnådd ved å ta i bruk sideveggene og rommet under dørkplatene til lagringsplass. Noen M7-vogner i britisk tjeneste hadde installert radio, noe som tok opp 22 granatlagringsplasser. Ganske tidlig begynte understell fra M4 Sherman å bli brukt som basis for M7,
M7B1
[rediger | rediger kilde]M7B1-varianten var fullt og helt basert på understellet til M4 Sherman. Fra september 1943 var dette standard-varianten.
M7B2
[rediger | rediger kilde]Under Korea-krigen måtte vognene settes inn i kupert terreng. Den begrensede elevasjonen på kanonen ble et problem, og M7B2 er en modifikasjon som tillater elevasjon på opptil 65 grader. I tillegg ble mitraljøsetårnet hevet for å fortsatt kunne gi mitraljøsen 360 graders skuddfelt.
Kangaroo
[rediger | rediger kilde]
Etter den allierte landgangen i Normandie i 1944 fikk en del av de kanadiske M7-vognene fjernet kanonen for å kunne brukes som et provisorisk pansret personellkjøretøy. Disse modifikasjonene ble foretatt i felt, og vognene ble kalt Kangaroo. Også amerikanske marinestyrker gjorde tilsvarende modifikasjoner under kampene på Okinawa i 1945. Denne M7-varianten ble kalt Defrocked Priest som på norsk betyr laisert prest (en prest som er fratatt sin geistlige status).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ GoogleNews: Schenectady Gazette 18. september 1946 (side 25) Besøkt 15. januar 2014
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Alexander Lüdecke: Våpnene som avgjorde andre verdenskrig (side 136). Spektrum forlag 2008. ISBN 9788278227077
- Military Factory: M7 (Priest) Self-Propelled Gun Besøkt 15. januar 2014
