M7 Priest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
M7 Priest
Aberdeen proving grounds 031.JPG
Mannskap7
Tekniske data
Lengde6 020 mm
Bredde2 870 mm
Høyde2 920 mm
Toppfart42 km/t
MotorContinental R-975.EC2 radialmotor
Motoreffekt250,4 kW 340 hk
DrivverkBelter
Vekt22 967 kg
Maks vadedybde1 200 mm
Rekkevidde200 km
Annet
Hovedbestykning105 mm haubits M1A2
Annen bestykning12,7 mm M2 Browning mitraljøse
Pansring12 - 63,5 mm

M7 Priest var et amerikansk selvdrevet artilleri som første gang ble produsert i april 1942. Det ble første gang brukt i strid av den britiske hæren under det andre slaget om El Alamein i Nord-Afrika. M7 Priest forble USAs standard selvdrevne artilleri helt til andre verdenskrigs slutt, mens britene erstattet etterhvert sine og bygde dem om for annet bruk - for eksempel «Kangaroo» pansret personellkjøretøy brukt av kanadiske avdelinger. Også etter andre verdenskrig var vognene i bruk, blant annet i Korea-krigen fra 1950 til 1953. Også det nyopprettede tyske forsvaret (Bundeswehr) tok i 1956 i bruk M7 Priest.

M7 Priest var bygd på et M3 Grant/Lee-understell, og etterhvert som M3 gikk ut av produksjon på M4 Sherman-understell. Motoren var en bensindrevet luftavkjølt ni-sylidret radialmotor fra flymotorprodusenten Continental Motors. På vei var toppfarten 42 km/t, mens i terreng var den 26 km/t. Vognen hadde lagringsplass til 69 granater i separate lagringshylser inni overbygningen. Opprinnelig var maksimal elevasjon på kanonen 35 grader. Vognene som ble sendt til Korea på 1950-tallet ble modifisert slik at maksimal elevasjon var 65 grader. Navnet «Priest» (prest) fikk den på grunn av at mitraljøse-tårnet kunne minne om en prekestol.

Totalt ble det produsert 4 267 M7 Priest, alle varianter iberegnet. Av disse ble 3 314[1] bygd ved Alcos Schenectady Works i USA. Vognene ble også bygd av Pressed Steel Car Company i USA.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Innlasting av granater i overbygningen på M7 Priest i 1944.

M7[rediger | rediger kilde]

De første vognene var bygd på M3 Lee/Grant understell, og kanonen hadde maksimum elevasjon på 35 grader for å gi vognene en lav profil. Etter kort tids produksjon ble antall lagringshylser for granater i overbygningen økt fra 24 til 69. Dette ble oppnådd ved å ta i bruk sideveggene og rommet under dørkplatene til lagringsplass. Noen M7-vogner i britisk tjeneste hadde installert radio, noe som tok opp 22 granatlagringsplasser. Ganske tidlig begynte understell fra M4 Sherman å bli brukt som basis for M7,

M7B1[rediger | rediger kilde]

M7B1-varianten var fullt og helt basert på understellet til M4 Sherman. Fra september 1943 var dette standard-varianten.

M7B2[rediger | rediger kilde]

Under Korea-krigen måtte vognene settes inn i kupert terreng. Den begrensede elevasjonen på kanonen ble et problem, og M7B2 er en modifikasjon som tillater elevasjon på opptil 65 grader. I tillegg ble mitraljøsetårnet hevet for å fortsatt kunne gi mitraljøsen 360 graders skuddfelt.

Kangaroo[rediger | rediger kilde]

Kangaroo PPK i 1945.

Etter den allierte landgangen i Normandie i 1944 fikk en del av de kanadiske M7-vognene fjernet kanonen for å kunne brukes som et provisorisk pansret personellkjøretøy. Disse modifikasjonene ble foretatt i felt, og vognene ble kalt Kangaroo. Også amerikanske marinestyrker gjorde tilsvarende modifikasjoner under kampene på Okinawa i 1945. Denne M7-varianten ble kalt Defrocked Priest som på norsk betyr laisert prest (en prest som er fratatt sin geistlige status).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]