Mållova
| Mållova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| I kraft | 1. januar 1981 | ||
| Erstattet av | Lov om språk | ||
| Nettside | https://lovdata.no/lov/1980-04-11-5 | ||
Lov om målbruk i offentleg teneste (opphevet), med kortformen mållova, regulerte bruken av bokmål og nynorsk i staten,[1] og ble avløst av språkloven 1. januar 2022. Reglene gjaldt ikke for Stortinget eller dets organer, heller ikke for internt saksarbeid eller statstjenestens muntlige språk.[2]
Loven trådte i kraft 1. januar 1981 og avløste målloven fra 1930, som ble vedtatt av Stortinget som en stadfestelse av likestillingsvedtaket fra 1885, og sikret nynorskens juridiske grunnlag ved å vedta at alle statsansatte født etter 1. januar 1905, skulle beherske både bokmål og nynorsk.[3]
Loven og forskriftene til loven rettledet om likestillingen mellom bokmål og nynorsk i alle statlige organer, fylkeskommuner og kommuner, bruk av nynorsk og bokmål i statsorganer, retten for kommunene og fylkeskommunene til å kreve skriv fra statsorganer på bokmål eller nynorsk, og veiledning om privatpersoners og private instansers rett til å få brev, eksamensoppgaver, skjemaer og så videre fra statsorganer på sin egen målform.
Kultur- og kirkedepartementet administrerte loven, førte tilsyn med målbruken i departementene og fulgte opp klagesaker. Språkrådet førte tilsyn med statsorganer under departementsnivå, informerte om loven og fulgte opp klagesaker.
Loven manglet forskrifter om sanksjoner ved grove brudd på reglene. Både det tidligere Norsk språkråd og det nåværende Språkrådet pekte på at det var behov for sanksjoner.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Mållova», lovdata.no
- ^ Grepstad, Jon; Allkunne: «mållova - opphevet» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. januar 2025 fra [1]
- ^ Ernst Håkon Jahr «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk, bind 1 (s. 111), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Lov om målbruk i offentleg teneste [mållova] - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. februar 2016.