Hopp til innhold

Tillukning (matematikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lukning (matematikk)»)

En tillukning av en delmengde S under en operasjon er den minste mengden P som inneholder S og som er lukket under operasjonen. Mengden P er lukket under operasjonen når operasjonen utført på elementer i P produserer et resultat som er inneholdt i P.

Mengden av naturlige tall N er lukket under addisjon, siden summen av to naturlige tall også er et naturlig tall. Derimot er N ikke lukket under subtraksjon, siden for eksempel (5 - 8) = -3 ikke er et naturlig tal. Tillukningen av N under subtraksjon er mengden av heltall.

Tillukning brukes i mange matematiske strukturer og fagdisipliner, som i algebra, topologi og i metrisk rom. En finner ofte spesielle definisjoner av tillukning, tilpasset individuelle typer struktur. En definisjon som omfatter alle typer tillukning må nødvendigvis bli generell og abstrakt.

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Gitt en delmengde i en mengde der det er definert en operasjon på elemnter i i . Delmengden er lukket i dersom operasjonen fra alltid produserer et element i i :[trenger referanse]

.

Merk at en operasjon per definisjon er definert ved , og resultatet av operasjonen ligger i . Dette trenger generelt ikke være tilfelle i delmengden .

Vanligvis vil en operasjon ha et endelig antall elementer, en endelig aritet. For å inkludere alle typer tillukning må en tillate at operasjonen også har uendelig aritet.

Sittet av to eller flere mengder som er lukket under en operajon, og som inneholder , vil også ha de samme egenskapene. Tillukningen av i er definert som snittet av alle slike mengder.[1] Også tillukningen er lukket og inneholder .

Potensmengden til sammen med inklusjonsoperatoren er en partiell ordning, og tillukkingen er dermed den minste delmengden i som inneholder og som er lukket under operasjonen.

Notasjon for en tillukning av en mengde varierer sterkt, og alle de følgende skrivemåtene er i bruk:

.

Operatoren kan skrives med både liten og stor bokstav C. Operatornavnet er forkortelse for engelsk «closure», i norsk faglitteratur vanlig omsatt med «tillukning».[2][3][4]

En delmengde sies å være lukket under en samling av operasjoner dersom mengden er lukket under hver av operasjonene individuelt.{tr}}

En mengde som er lukket under en operasjon eller samling av operasjoner sies å tilfredsstille en lukningsegenskap. Ofte omtaler en tillukningen uten å presisere at mengden er en delmengde av en større helhet. I noen tilfeller kan lukningsegenskapen innføres som et aksiom , som da kan kalles et lukningsaksiom.

En lukket mengde er lik sin egen tillukning: .

Tillukningsoperatorer

[rediger | rediger kilde]

Definisjonen over er gitt ved hjelp av snittet mellom alle lukkede mengder. Alternativt kan en bruke en ekvivalent definisjon ved hjelp av en tillukningsoperator.[5] Dette er en funksjon definert på potensmengden med følgende egenskaper for alle argument :

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Mengden som består bare av tallet 0 er lukket under addisjon, multiplikasjon og subtraksjon.

Mengden av heltall er ikke lukket under divisjon, siden for eksempel 7/3 ikke er et naturlig tall.

De reelle tallene er ikke lukket under kvadratrot, siden for eksempel er et komplekst tall.

Tillukning i algebraiske strukturer

[rediger | rediger kilde]

Flere algebraiske strukturer er definerte som lukket under binære operasjoner:

  • En gruppe er lukket under en generell operasjon, for eksempel addisjon eller multiplikasjon.
  • En ring er lukket under to operasjoner, addisjon og multiplikasjon.
  • En kropp er en kommutativ ring, så denne er lukket under to operasjoner
  • Et vektorrom er lukket under addisjon og under multiplikasjon med en skalar.

Siden disse strukturene også postulerer eksistens av invers-elementer, så vil mengdene også være lukket invers-operasjoner, som subtraksjon og divisjon.

I et vektorrom et den lineære utspenningen av en delmengde det minste delvektorrommet i som inneholder . Operatoren her er lineærkombinasjoner av vektorer i .

I rommet er den konvekse omhylningen tillukningen av mengden under alle konvekskombinasjoner.

Den algebraiske tillukningen av en tallkropp er lik unionen av mengden og en mengde av alle røtter i polynom som har elementer i som koeffisienter.[6] For mengden av heltall er den algebraiske tillukningen lik mengden av komplekse tall.

Tillukning i topologiske rom

[rediger | rediger kilde]

I et topologisk rom er en åpen mengde definert ved et sett av aksiomer. En lukket mengde er komplementet til en open mengde i . En lukket mengde vil inneholde alle sine opphopningspunkt.[7]

Tillukningen til en mengde i et topologisk rom kan defineres på flere alternative måter:

  • Unionen av mengden og mengden av alle opphopningspunkt til .[7]
  • Snittet av alle lukkede mengder som inneholder
  • Unionen av og randen til .

Tillukning i metriske rom

[rediger | rediger kilde]

En mengde i et metrisk rom er lukket dersom alle Cauchy-følger i mengden konvergerer mot en grense i mengden.[8] Mengden er altså lukket under en grense-operator. Tillukningen av en vilkårlig mengde er tilsvarende en utviding av mengden til å inkludere alle grenser for Cauchy-følger i mengden.

Tillukning av en binær relasjon

[rediger | rediger kilde]

En binær relasjon er en delmengde av ordnede par i . For en slik relasjon kan en definere flere typer tillukning:[9]

Refleksiv tillukning
Den minste refleksive relasjonen på som inneholder , det vil si . Den refleksive tillukningen av operatoren («mindre enn») er («mindre eller lik»).
Symmetrisk tillukning
Den minste symmetriske relasjonen på som inneholder og som er lukket under en avbilding mellom og , det vil si .
Transitiv tillukning
Den minste relasjonen på som inneholder og som er transitiv.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
    • E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. s. 88. ISBN 0-00-434347-6.
  1. Per Holm (1986). Topologi. Oslo: Universitetsforlaget. s. 29. ISBN 8200362752.
  2. Pål Ellingsen (1990). Tallteori. Tromsø: Institutt for matematiske realfag, Universitetet i Tromsø. s. 17.
  3. Hans Fredrik Aas (1975). Forelesningsreferater i matematisk analyse. Bergen: Universitetet i Bergen, Matematisk institutt. s. 314.
  4. Stanley N. Burris, H.P. Sankappanavar (1981). A course in universal algebra. Springer-Verlag. s. 18ff. ISBN 3-540-90578-2.
  5. E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. s. 11. ISBN 0-00-434347-6.
  6. 1 2 John G. Hocking, Gail S. Young (1988). Topology. New York: Dover Publications. s. 1ff. ISBN 0-486-65676-4.
  7. Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. s. 123. ISBN 0-273-08404-6.
  8. «Closure of a relation with respect to a property». planetmath.org. Besøkt 28. februar 2026.