Tillukning (matematikk)
En tillukning av en delmengde S under en operasjon er den minste mengden P som inneholder S og som er lukket under operasjonen. Mengden P er lukket under operasjonen når operasjonen utført på elementer i P produserer et resultat som er inneholdt i P.
Mengden av naturlige tall N er lukket under addisjon, siden summen av to naturlige tall også er et naturlig tall. Derimot er N ikke lukket under subtraksjon, siden for eksempel (5 - 8) = -3 ikke er et naturlig tal. Tillukningen av N under subtraksjon er mengden av heltall.
Tillukning brukes i mange matematiske strukturer og fagdisipliner, som i algebra, topologi og i metrisk rom. En finner ofte spesielle definisjoner av tillukning, tilpasset individuelle typer struktur. En definisjon som omfatter alle typer tillukning må nødvendigvis bli generell og abstrakt.
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Gitt en delmengde i en mengde der det er definert en operasjon på elemnter i i . Delmengden er lukket i dersom operasjonen fra alltid produserer et element i i :[trenger referanse]
- .
Merk at en operasjon per definisjon er definert ved , og resultatet av operasjonen ligger i . Dette trenger generelt ikke være tilfelle i delmengden .
Vanligvis vil en operasjon ha et endelig antall elementer, en endelig aritet. For å inkludere alle typer tillukning må en tillate at operasjonen også har uendelig aritet.
Sittet av to eller flere mengder som er lukket under en operajon, og som inneholder , vil også ha de samme egenskapene. Tillukningen av i er definert som snittet av alle slike mengder.[1] Også tillukningen er lukket og inneholder .
Potensmengden til sammen med inklusjonsoperatoren er en partiell ordning, og tillukkingen er dermed den minste delmengden i som inneholder og som er lukket under operasjonen.
Notasjon for en tillukning av en mengde varierer sterkt, og alle de følgende skrivemåtene er i bruk:
- .
Operatoren kan skrives med både liten og stor bokstav C. Operatornavnet er forkortelse for engelsk «closure», i norsk faglitteratur vanlig omsatt med «tillukning».[2][3][4]
En delmengde sies å være lukket under en samling av operasjoner dersom mengden er lukket under hver av operasjonene individuelt.{tr}}
En mengde som er lukket under en operasjon eller samling av operasjoner sies å tilfredsstille en lukningsegenskap. Ofte omtaler en tillukningen uten å presisere at mengden er en delmengde av en større helhet. I noen tilfeller kan lukningsegenskapen innføres som et aksiom , som da kan kalles et lukningsaksiom.
En lukket mengde er lik sin egen tillukning: .
Tillukningsoperatorer
[rediger | rediger kilde]Definisjonen over er gitt ved hjelp av snittet mellom alle lukkede mengder. Alternativt kan en bruke en ekvivalent definisjon ved hjelp av en tillukningsoperator.[5] Dette er en funksjon definert på potensmengden med følgende egenskaper for alle argument :
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Mengden som består bare av tallet 0 er lukket under addisjon, multiplikasjon og subtraksjon.
Mengden av heltall er ikke lukket under divisjon, siden for eksempel 7/3 ikke er et naturlig tall.
De reelle tallene er ikke lukket under kvadratrot, siden for eksempel er et komplekst tall.
Tillukning i algebraiske strukturer
[rediger | rediger kilde]Flere algebraiske strukturer er definerte som lukket under binære operasjoner:
- En gruppe er lukket under en generell operasjon, for eksempel addisjon eller multiplikasjon.
- En ring er lukket under to operasjoner, addisjon og multiplikasjon.
- En kropp er en kommutativ ring, så denne er lukket under to operasjoner
- Et vektorrom er lukket under addisjon og under multiplikasjon med en skalar.
Siden disse strukturene også postulerer eksistens av invers-elementer, så vil mengdene også være lukket invers-operasjoner, som subtraksjon og divisjon.
I et vektorrom et den lineære utspenningen av en delmengde det minste delvektorrommet i som inneholder . Operatoren her er lineærkombinasjoner av vektorer i .
I rommet er den konvekse omhylningen tillukningen av mengden under alle konvekskombinasjoner.
Den algebraiske tillukningen av en tallkropp er lik unionen av mengden og en mengde av alle røtter i polynom som har elementer i som koeffisienter.[6] For mengden av heltall er den algebraiske tillukningen lik mengden av komplekse tall.
Tillukning i topologiske rom
[rediger | rediger kilde]I et topologisk rom er en åpen mengde definert ved et sett av aksiomer. En lukket mengde er komplementet til en open mengde i . En lukket mengde vil inneholde alle sine opphopningspunkt.[7]
Tillukningen til en mengde i et topologisk rom kan defineres på flere alternative måter:
Tillukning i metriske rom
[rediger | rediger kilde]En mengde i et metrisk rom er lukket dersom alle Cauchy-følger i mengden konvergerer mot en grense i mengden.[8] Mengden er altså lukket under en grense-operator. Tillukningen av en vilkårlig mengde er tilsvarende en utviding av mengden til å inkludere alle grenser for Cauchy-følger i mengden.
Tillukning av en binær relasjon
[rediger | rediger kilde]En binær relasjon på er en delmengde av ordnede par i . For en slik relasjon kan en definere flere typer tillukning:[9]
- Refleksiv tillukning
- Den minste refleksive relasjonen på som inneholder , det vil si . Den refleksive tillukningen av operatoren («mindre enn») er («mindre eller lik»).
- Symmetrisk tillukning
- Den minste symmetriske relasjonen på som inneholder og som er lukket under en avbilding mellom og , det vil si .
- Transitiv tillukning
- Den minste relasjonen på som inneholder og som er transitiv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑
- E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. s. 88. ISBN 0-00-434347-6.
- ↑ Per Holm (1986). Topologi. Oslo: Universitetsforlaget. s. 29. ISBN 8200362752.
- ↑ Pål Ellingsen (1990). Tallteori. Tromsø: Institutt for matematiske realfag, Universitetet i Tromsø. s. 17.
- ↑ Hans Fredrik Aas (1975). Forelesningsreferater i matematisk analyse. Bergen: Universitetet i Bergen, Matematisk institutt. s. 314.
- ↑ Stanley N. Burris, H.P. Sankappanavar (1981). A course in universal algebra. Springer-Verlag. s. 18ff. ISBN 3-540-90578-2.
- ↑ E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. s. 11. ISBN 0-00-434347-6.
- 1 2 John G. Hocking, Gail S. Young (1988). Topology. New York: Dover Publications. s. 1ff. ISBN 0-486-65676-4.
- ↑ Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. s. 123. ISBN 0-273-08404-6.
- ↑ «Closure of a relation with respect to a property». planetmath.org. Besøkt 28. februar 2026.