Luigi Palmieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Luigi Palmieri

Luigi Palmieri (født 22. april 1807, død 9. september 1896) var en italiensk fysiker og metereolog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Palmieri ble født i Faicchio i Benevento, Italia og døde i Napoli 89 år gammel. Han er kjent for sine vitenskapelige studier av utbruddene fra Vesuv, for sin forskning på jordskjelv og meteorologiske fenomen, samt for å ha utbedret sin tids seismograf.[1]

Palmieri tok sin utdanning ved Universitet i Napoli. I 1845 ble han fysikkprofessor ved den kongelige sjøkrigsskolen i Napoli, og han ble i 1847 utpekt til leder for fysikkavdelingen ved universitetet. I 1848 begynte han å arbeide ved Vesuv-observatoriet, og han ble i 1854 utnevnt til direktør ved observatoriet. Ved å benytte et elektromagnetisk seismometer for å påvise og måle skjelv i bakken, greide Palmieri å påvise små bevegelser i et forsøk på å kunne forutsi vulkanutbrudd. I tillegg var han den første til å påvise eksistensen av helium på jorden, i lavaen fra Vesuv.[2]

Ved hjelp av et modifisert Peltier-elektrometer, utførte han også forsøk innen atmosfærisk elektrisitet. Andre vitenskapelige bidrag var blant annet utviklingen av en modifisert morsetelegraf, og forbedringer av anemometer og pluviometer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Helium

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Krateret Palmieri på månen er kalt opp etter ham.
  • Medlem av overrådet i meteorologi
  • Senator i kongedømmet
  • Storkommandør av ordenen til den italienske kronen
  • Kommandør av ordenen Rosa del Brazile

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-03-18. Besøkt 18. februar 2011. 
  2. ^ Stewart, Alfred Walter (2008). Recent Advances in Physical og Inorganic Chemistry. BiblioBazaar, LLC. s. 201. ISBN 0554805138.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • "Annali dell' osservatorio Vesuviano". 1869–1873.
  • "Incendio Vesuviano del 26 aprile 1872". Napoli, 1872.
  • "Il Vesuvio e la sua storia". Milano, 1880.
  • "Nuove lezioni di fisica sperimentale e di fisica terrestre". Napoli, 1883.
  • "Die Atmospharische Elektrizität". Wien, 1884.
  • "Les lois et les origines de l'électricité". Paris, 1885.