Peter Ludvig Meidell Sylow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ludwig Sylow»)
Peter Ludvig Meidell Sylow
Født12. des. 1832[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død7. sep. 1918[1][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Christiania
BeskjeftigelseMatematiker, professor Rediger på Wikidata
Embete
  • Ekstraordinær professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Københavns Universitet[4]
FarThomas Edvard von Westen Sylow
SøskenCarl Sylow
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Æresdoktor ved Københavns Universitet

Peter Ludvig Meidell Sylow (født 12. desember 1832 i Kristiania, død 7. september 1918 samme sted) var en norsk matematiker. Han leverte viktige bidrag til gruppeteori, en gren av matematikken hvor norske matematikere som Niels Henrik Abel og Sophus Lie også gjorde viktige gjennombrudd. Sylow er mest kjent for Sylowteoremene fra 1872.[5][6]

Sylow leste matematikk helt fra skoledagene, og i 1856 tok han reallærereksamen etter å blant annet ha vunnet H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1853 på avhandlingen «Hvilke Kurver beskriver Skyggen af et fast Punkt (en Gnomon) paa et horizontalt Plan, naar Punktets Højde over Planet, Solens Deklination og Stedets Polhøjde antages som bekjendte?». Da det ikke var noen ledige stillinger ved Universitetet i Oslo jobbet han først et par år ved Hartvig Nissens skole, før han ble overlærer i Halden 1858–1898.

Han ble elev av Ole Jacob Broch, som fikk ham til å utforske Niels Henrik Abels arbeider om elliptiske funksjoner. Etter hvert ble han mer interessert i Abels likningsteoretiske arbeider. Sammen med Sophus Lie ga Sylow ut Niels Henrik Abels samlede verker. Etter råd fra Carl Anton Bjerknes ble han også kjent med arbeidene til Évariste Galois og Leopold Kronecker. Slik gikk det til at Sylow i 1861–62 var den første som foreleste Galois-teorien i Norge, da han vikarierte for Ole Jacob Broch som måtte på Stortinget.[7] Omtrent på denne tiden kom han frem til flere viktige resultat for egenskapene til endelige grupper. De kan summeres opp i hans tre teorem for disse matematiske strukturene.

I 1894 ble Sylow kreert til æresdoktor i København. Selv om han tidlig ble anerkjent i utlandet – særlig på grunn av sine arbeider innen gruppeteori – forble han lenge ganske anonym her hjemme. I 1898 ble han utnevnt til ekstraordinær professor av Stortinget, og han foreleste fram til han var nesten 85 år gammel.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Peter Ludvig Mejdell Sylow, Norsk biografisk leksikon ID Ludvig_Sylow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (no) «Peter Ludvig Meidell Sylow» i Store norske leksikon
  6. ^ O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «Biografi - Peter Ludvig Meidell Sylow». MacTutor History of Mathematics archive
  7. ^ L. Sylow (1995). Forelæsninger over algebraisk Lignings og Substitutions Theorie : holdte ved Universitetet i Christiania som Prof. O.J. Brochs Vikar 1862. Norsk matematisk forening.  [78 sider. Tilrettelagt av Bent Birkeland]