Hopp til innhold

Ludvig Cæsar Martin Aubert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludvig Cæsar Martin Aubert
Født30. mars 1807Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død14. juni 1887Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseLingvist, klassisk filolog Rediger på Wikidata
FarBenoni Aubert
SøskenHenrik Arnold Thaulow Aubert
Otto Gilbert David Aubert
Emil Aubert
Frantz Henrik d'Aubert
BarnAndreas Aubert
Ludvig Aubert
Vilhelm Aubert
NasjonalitetNorge[1]

Ludvig Cæsar Martin Aubert (født 30. mars 1807 i Kristiansand, død 14. juni 1887) var en norsk klassisk filolog og professor i filologi ved universitetet i Christiania fra 1840 til 1875.

Ludvig Cæsar Martin Aubert var sønn av offiseren Benoni d'Aubert (1768–1832). Han ble lektor ved universitetet i Christiania i 1832 og var fra 1840 professor i filologi. Han tok avskjed i 1875. Han ble regnet som en av samtidens fremste kjennere av det latinske språket, men skrev først og fremst mindre grammatiske og tekstkritiske avhandlinger. Først i 1874 utga han et større arbeid, Den latinske verbalflexion. Han var dessuten en rekke år direktør for universitetets myntkabinett og ga ut en del numismatiske arbeider.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

(da) Hammer, K. V.:  «Aubert, Ludvig Cæsar Martin», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. II, København: J. H. Schultz, 1915, s. 352.

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Aubert, 2. Ludvig Cæsar Martin i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]