Lovat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lovat
Lovat
Lovat ved Velikije Luki
Land Hviterussland, Russland
Lengde 530 km
Nedbørfelt 21 900 km²
Middelvannføring 105 /s
Start Lovatets-sjøen
Munning Ilmen
Sideelver Kunja, Polist, Redja, Nasva

Lovat (russisk: Ло́вать, hviterussisk: Ловаць) er ei elv i Pskov og Novgorod oblast i Russland og Vitebsk voblast i Hviterussland. Elva er 530 km lang, med et nedbørfelt21 900 km². Den begynner i grensestrøkene mellom Russland og Hviterussland, og munner ut i innsjøen Ilmen.

Elva Lovat starter fra innsjøen Lovatets, helt nord i Hviterussland. I sitt øvre løp renner den gjennom flere innsjøer (Zavesno, Zadratje, Mezja, Sosno, Tsjernjavskoje, Sesito, Tsastvo). Elva er her 10-15 meter bred, sterkt buktende og meanderende, det er mange myrlendte deler, og mange kroksjøer, særlig nedenfor Velikije Luki. Den løper nå sammen med Nasva (fra venstre), og renner inn i Novgorod oblast hvor den går gjennom en skogkledd dal, med høye og noen steder stupbratte bredder, og den danner flere strykpartier på denne strekningen. Elva er her under 50 meter bred, men ved Kholm møter den sideelva Kunja fra høyre side, og blir rundt 100 meter bred. I lavlandet sør for Ilmen blir elvebreddene lavere. Rundt 15 km før munningen kommer sideelvene Polist og Redja inn fra venstre. Lovat munner ut i innsjøen Ilmen, hvor den sammen med elva Pola danner et delta på rundt 400 km². De to elvene er forbundet via en kort elvegren rundt 20 km før munningen.

Elva er farbar for båter på de nederste 70 km. På 900- og 1000-tallet var Lovat en vital del av væringenes handelsrute til Konstantinopel.

De største byene langs elva er Velikije Luki og Kholm.