Logisk skjema
En logisk datamodell eller logisk skjema er en datamodell for et spesifikt problemdomene uttrykt uavhengig av et bestemt databasehåndteringsprodukt eller lagringsteknologi (fysisk datamodell), men med tanke på datastrukturer som relasjonstabeller og kolonner, objektorienterte klasser eller XML-koder. Dette er i motsetning til en konseptuell datamodell som beskriver semantikken til en organisasjon uten referanse til teknologi.
Oversikt[rediger | rediger kilde]
Logiske datamodeller representerer den abstrakte strukturen til et informasjonsdomene. De er ofte diagrammatiske og brukes mest i forretningsprosesser som ønsker å fange opp ting som er viktige for en organisasjon, og hvordan de er relatert til hverandre. Når den logiske datamodellen er validert og godkjent kan den bli grunnlaget for en fysisk datamodell og danner utformingen av en database.
Logiske datamodeller bør baseres på strukturer som er identifisert i en foregående konseptuell datamodell, siden denne beskriver semantikken til informasjonskonteksten, noe den logiske modellen også bør reflektere. Ettersom den logiske datamodellen forutser implementering på et spesifikt datasystem bør likevel innholdet i den logiske datamodellen justeres for å oppnå visse effisienser.
Begrepet "logisk datamodell" brukes noen ganger som synonym for domenemodell eller som et alternativ til domenemodellen. De to konseptene er nært beslektet og har overlappende mål, men en domenemodell fokuserer mer på å fange konseptene i problemdomenet i stedet for strukturen til dataene knyttet til domenet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Da American National Standards Institute først publiserte ideen om et logisk skjema i 1975[2] var valgene hierarkisk og nettverk. Relasjonsmodellen – hvor data beskrives i form av tabeller og kolonner – hadde akkurat blitt anerkjent som en dataorganiseringsteori, men det fantes ingen programvare for å støtte denne tilnærmingen. Siden den gang har det også blitt introdusert en objektorientert tilnærming til datamodellering – hvor data er beskrevet i form av klasser, attributter og assosiasjoner.
Temar innen logiske datamodeller[rediger | rediger kilde]
Grunner for å bygge en logisk datastruktur[rediger | rediger kilde]
- Bidrar til felles forståelse av forretningens dataelementer og krav
- Gir grunnlag for å designe en database
- Bidrar til å unngå dataredundans og forhindrer dermed inkonsistente data- og forretningstransaksjoner
- Forenkler gjenbruk og deling av data
- Reduserer tid og kostnader ved utvikling og vedlikehold
- Bekrefter en logisk prosessmodell og understøtter konsekvensanalyse
Konseptuell, logisk og fysisk datamodell[rediger | rediger kilde]
En logisk datamodell kalles noen ganger feilaktig en fysisk datamodell. Den fysiske utformingen av en database innebærer dyp bruk av spesiell databasebehandlingsteknologi. For eksempel kan et tabell- eller kolonnedesign implementeres på en samling datamaskiner plassert i forskjellige deler av verden. Dette er domenet til den fysiske modellen.
Konseptuelle, logiske og fysiske datamodeller er svært forskjellige i mål og innhold:
| Konseptuell datamodell (CDM) | Logisk datamodell (LDM) | Fysisk datamodell (PDM) |
|---|---|---|
| Inkluderer datakonstruksjoner på høyt nivå | Inkluderer entiteter (tabeller), attributter (kolonner/felt) og relasjoner (nøkler) | Lavnivå. Inkluderer tabeller, kolonner, nøkler, datatyper, valideringsregler, databaseutløsere, lagrede prosedyrer, domener og tilgangsbegrensninger |
| Ikke-tekniske navn, slik at ledere på alle nivåer kan forstå datagrunnlaget til arkitekturbeskrivelsen | Bruker forretningsnavn for entiteter og attributter | Bruker mer definerte og mindre generiske spesifikke navn for tabeller og kolonner, for eksempel forkortede kolonnenavn, begrenset av databasestyringssystemet (DBMS) og eventuelle firmadefinerte standarder |
| Bruker generelle datakonstruksjoner på høyt nivå som arkitekturbeskrivelser lages fra i ikke-tekniske termer | Er uavhengig av teknologi (plattform, DBMS) | Inkluderer primærnøkler og indekser for rask datatilgang |
| Representert i DIV-1 Viewpoint (DoDAF V2.0) | Representert i DIV-2 Viewpoint (DoDAF V2.0), og OV-7 View (DoDAF V1.5) | Representert i DIV-3 Viewpoint (DoDAF V2.0) og SV-11 View (DoDAF V1.5) |
Se også[rediger | rediger kilde]
- DODAF
- Kjernearkitekturdatamodell
- Databasedesign
- Entitet-relasjonsmodell
- Databaseskjema
- Objekt–rolle-modellering
- FCO-IM
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Matthew West and Julian Fowler (1999). Developing High Quality Data Models Arkivert 2008-12-21 hos Wayback Machine. The European Process Industries STEP Technical Liaison Executive (EPISTLE).
- ^ American National Standards Institute. 1975. “ANSI/X3/SPARC Study Group on Data Base Management Systems; Interim Report”. FDT(Bulletin of ACM SIGMOD) 7:2.