Liv S. Nilsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liv S. Nilsson
Født28. jan. 1943[1]Rediger på Wikidata
Død4. juli 1994[1]Rediger på Wikidata (51 år)
BeskjeftigelsePolitiker, fagforeningsperson Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Liv Solbjørg Nilsson (født 28. januar 1943, død 4. juli 1994) var en norsk fagforeningsleder. Hun var den første kvinnelige lederen av Norsk Kommuneforbund.

Hun begynte sin yrkeskarriere ved Rønvik sykehus i 1971 som kontorsekretær, etter en tid ble hun tillitsvalgt ved sykehuset. Hun arbeidet ved sykehuset frem til 1980, da ble hun valgt til leder av distriktsstyret for Norsk Kommuneforbund i Nordland. Allerede i 1982 ble hun valgt til leder i Norsk Kommuneforbund, men hun overtok ikke formelt før i 1985 da den tidligere lederen Torger Oxholm gikk av da han nådde aldersgrensen. Dette var en vanskelig tid for Liv, selv om hadde blitt valgt til leder var hun ikke den virkelige lederen. Hun uttalte til LO-Aktuelt i 1991 at «ingen visste hvem som var den egentlige lederen»

Da hun ble valgt til leder i 1982 var det få kvinner i ledelsen i det kvinnedominerte forbundet. For å få en større kvinnedominans i ledelsen stilte hun opp for kvinnene. Allerede året etter hun virkelig overtok som leder barket hun sammen med statsminister Gro Harlem Brundtland. Liv S. Nilsson mente at regjeringen hadde håndtert lønnsoppgjøret i offentlig sektor en svært klønete måte. Oppgjøret med statsministeren viste at hun var en uredd leder, noe hun også var innad i fagbevegelsen.

Allerede to år etter hun ble valgt til leder fikk hun diagnosen kreft i 1987. Hun ble frisk igjen, men fikk en uhelbredelig diagnose fire år senere. Hun døde i 1994 bare 51 år gammel. I ett av minneordene heter det «Liv S. Nilsson ga lavtlønnede kvinner et ansikt, og satte seg i respekt i en mannsdominert fag og arbeiderbevegelse».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]