Liste over musikkterminologi
Utseende
Dette er en liste over musikkterminologi det er vanlig å støte på i noter.
Innhold: | Topp – 0–9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å |
---|
A
[rediger | rediger kilde]- a cappella – sang uten akkompagnement
- accelerando – gradvis økning i tempo
- accentato – med ettertrykk
- Acciaccatura – en ”fornote” som består av en akkordfremmed tone uten rytmisk verdi. Angis som en liten note med en skråstrek gjennom notehalsen. bilde
- adagietto – ganske langsomt
- adagio – rolig, langsom
- ad libitum, ad lib – latin etter sinnet, fri oppføring
- affettuoso- hengivende, følsomt, lidenskapelig (it)
- agogik – grunnelement som gjør en musikalsk tolkning individuell
- al fine – til slutten
- al segno – til tegnet
- alla breve – angir at taktarten telles i halvnoter
- allargando – bredere, noe langsommere
- allegretto – ganske livlig
- allegro – livlig, hurtig
- alt (stemme) – den nest høyeste standard vokalstemme
- am steg (Ty. ved stolen) – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument, tilsvarer it. sul ponticello
- amoroso – med kjærlighet
- andante - jevnt rolig, noe langsomt, mellom adagio og allegro.
- appassionato – med følelse
- appogiatura – en ”fornote” som tar noe av hovednotens verdi. Angis som en mindre note. bilde
- a prima vista – å spille eller synge «fra bladet» uten forkunnskap om noten
- arco (It. bue) – å spille med bue på et strengeinstrument (i motsetning til pizzicato; å plukke på strengene)
- arie – solosang, vanligvis uten akkompagnement
- arietta – en kort aria
- arioso – som en aria, melodiøst
- assai – meget, for eksempel allegro assai – meget livlig
- arpeggio (It. som på harpe) – en akkord som spilles ”brutt” som en serie av toner, som regel fra den laveste til den høyeste
- a tempo – i tempo, angir ofte at man skal gå tilbake til det foregående tempoet etter accellerando eller ritardando
- attacca – to satser som henger sammen uten pause
B
[rediger | rediger kilde]- baryton – vokalstemme mellom tenor og bass
- bass (Lat. dyp) – 1) Den laveste standard vokalstemme i et kor. 2) Forkortet taleform av bassgitar eller kontrabass, også brukt om tuba. 3) Den delen av notene som spilles eller synges av bass-stemme eller -instrument. 4) Prefiks for dype varianter av instrumenter (for eksempel bassklarinett.
- basso continuo – basstemme i barokkmusikk
- basso ostinato – (It. sta) kort basstema som gjentas
- bel canto – en vokalteknikk
C
[rediger | rediger kilde]- cadenza – kadens (avslutning)
- calando – avtagende (i hastighet og styrke)
- cantabile – sangbart
- capo – (It. begynnelse), på en sats eller et stykke
- cessura, caesura, – cessur: stopp, pustepause
- coda – (it. hale), siste delen av et musikkstykke
- colla parte – med solostemmen/solisten
- colla voce – med stemmen
- col legno – (it. med treet), man slår på strengene på et strykeinstrument med treverket i buen
- col pugno – med knyttneven
- come prima – som første gang
- comodo – bekvemt, for eksempel allegro comodo
- con amore – med kjærlighet
- con brio – med varme
- con fuoco – ildfullt
- con moto – med bevegelse
- con sordino – med demper
- coperta – (it. tildekket), for eksempel En pauke dekket med en filtduk
- crescendo – (it. Voksende) sterkere
D
[rediger | rediger kilde]- da capo – fra begynnelsen, forkortes med d.c.
- da capo al fine – fra begynnelse til slutt (ofte til et punkt merket fine)
- da capo al segno – fra begynnelsen til tegnet
- D.S., dal segno – fra tegnet
- decrescendo – avtagende (samme som diminuendo)
- diminuendo – avtagende i styrke
- divisi – angir at en gruppe instrumenter som vanligvis spiller samme stemme skal deles opp.
- dolce – mykt
- dolcissimo – meget mykt
- doloroso – sørgelig
- dur – betegnelsen på en (diatonisk) skala
- durata – varighet; lengden på et stykke (angis ofte i minutter)
- dux – et tema i en fuge
E
[rediger | rediger kilde]- eroico – heroisk
- espressivo (espr.) – uttrykksfullt
F
[rediger | rediger kilde]- fermata, fermate – en tone eller pause som holdes lengre
- fill – plass for musikeren for selv å spille en opptakt
- fine – (it. slutt), angir slutten av et stykke
- forte – sterkt (forkortes f)
- fortissimo – meget sterkt (forkortes ff). Også fff – fortefortissimo brukes
- fortepiano – sterkt og så umiddelbart svakt (forkortes fp)
- forzando – se sforzando
- fuge – flerstemmig frase der de forskjellige stemmene avløser hverandre med variasjoner av temaet
- furioso – rasende
G
[rediger | rediger kilde]- giocoso (con gioia)- spill lekent, humoristisk, muntert (it)
- glissando – å gli mellom to toner (forkortes gliss.)
- grandioso – storslått
- grazioso – grasiøst
H
[rediger | rediger kilde]- hauptstimme (ty) – hovedstemme; motsetningen er nebenstimme
- hemiola (eng), fra gresk hemiolos: en og en halv) – En rytmisk aksentforskyvning innenfor tretakts musikk ved at to takter koples sammen til en større tretakt. For eksempel om seks fjerdelstoner aksentueres tre ganger over to 3/4-takter. Hemiola vises ikke i notebildet og må avgjøres ut fra sammenhengen. Et mulig eksempel på musikk med hemiola er gangar.[1]
- homofoni (fra gresk homophōnía: lik klang) – er en betegnelse på en flerstemmig satsteknikk hvor en stemme fører og de andre stemmene er underordnet og nærmest danner akkorder. Motsatsen er polyfoni hvor flere melodilinjer framføres samtidig.
I
[rediger | rediger kilde]- immer (ty. Alltid) – samme som sempre
- in altissimo – en oktav opp
K
[rediger | rediger kilde]L
[rediger | rediger kilde]- lamentando, lamentoso – klagende
- larghetto – ganske langsomt, men ikke like langsomt som largo
- largo – bredt og langsomt tempo
- legato – en frase spilles sammenhengende. Motsatt av staccato
- loco – (på) plass, (i) posisjon, angir at toner skal spilles i den oktav de er notert. Brukes for å oppheve for eksempel en oktaveringsanvisning (8:va)
M
[rediger | rediger kilde]- ma – it. men
- ma non troppo – men ikke for mye
- maestoso – majestetisk
- main droite, m.d., MD – (fr. høyre hånd) spilles med høyre hånd
- main gauche, m.g., MG, – (fr. venstre hånd) spilles med venstre hånd
- mano destra – spilles med høyre hånd
- mano sinistra – spilles med venstre hånd
- marcato – markert, hver tone spilles som den var aksentuert (fremhevet)
- meno – mindre
- menuett – satsbetegnelse. Egentlig en gammel fransk dans fra 1600-tallet. Går i 3/4-takt
- moderato – moderat, tempoangivelse mellom andante og allegro. Brukes ofte i kombinasjon, for eksempel allegro moderato
- molto – it. mye
- moll – betegnelsen på en (diatonisk) skala
- morendo – bortdøende
- moto – (it. bevegelse), oftest i con moto – bevegelig
N
[rediger | rediger kilde]- naturale – naturlig, brukes oftest for å oppheve spesielle spillemåter, for eksempel for å gå tilbake fra sul ponticello
O
[rediger | rediger kilde]- ossia (It. eller, i stedet for) – markerer et alternativ til en takt eller passasje
- ottava (it. oktav) – som i ottava basso, en oktav dypere
- ouverture – åpning eller forspill
P
[rediger | rediger kilde]- passionato – pasjonert, med innlevelse
- pastorale – i pastoral stil, stille og enkelt
- pesante – tungt
- peu à peu – (fr.) litt om gangen
- piano (p) – mykt, svakt. Også pianissimo (pp) – meget svakt og pianopianissimo (ppp) osv. brukes
- più – (it. Mer), for eksempel più mosso, mer bevegelig
- pizzicato – Å spille et strykeinstrument ved å plukke på strengene. Forkortes pizz.
- poco – it. lite
- poco a poco – litt etter litt
- poi – deretter, for eksempel crescendo poi subito piano – sterkere og deretter plutselig svakt
- portamento – 1) glidende mellom noter, tilsvarer glissando 2) Et artikuleringsmetode på piano som tilsvarer portato
- portato – mellomting mellom staccato og legato
- presto – meget hurtig
- prestissimo – så hurtig som mulig
- prima volta – første gangen (ved en repetisjon)
- primo, prima – første
Q
[rediger | rediger kilde]- quasi (It. nesten) – for eksempel quasi recitativo; som et resitativ
R
[rediger | rediger kilde]- rallentando – langsommere tempo (som oftest det samme som ritardando)
- rapido (It.) – hurtig
- rasch (Ty.) – hurtig
- religioso – religiøst
- repente – plutselig
- restez (Fr.) – bli i ro (på en note eller streng)
- rinforzando (rf) – forsterket (noen ganger som et plutselig crescendo, men som oftest for en enkelt note)
- risoluto – resolutt
- ritardando – langsommere (forkortes ritard. eller rit. )
- ritenuto – tilbakeholdt, langsommere (mer kortvarig enn ritardando – brukes noen ganger på en enkelt note) Forkortes riten. eller rit.
- rolled chord – samme som arpeggiato
- roulade (Fr. rullende) – en kontinuerlig frase
- rubato – rytmisk fleksibelt tempo
- ruvido – omtrentlig, grovt, røft
S
[rediger | rediger kilde]- saltando – la buen sprette på strengene
- sanft (Ty.) – forsiktig
- sats – en mindre, avsluttet del av et større verk i flere deler
- scherzando, scherzoso – lekent
- scherzo (It. en spøk) – lekende sats, vanligvis i ¾ tempo
- schnell (Ty.) – hurtig
- schneller (Ty.) – hurtigere
- scordatura – ute av takt
- secco (eller sec) – tørr
- segno – tegn, vanligvis Dal Segno (fra tegnet; å returnere til et tegn markert med Segno)
- segue – videre til neste del uten pause
- sehr (Ty.) – veldig
- semplice – enkelt
- sempre – alltid
- senza – uten
- senza misura – fritt tempo
- senza sordina – uten demper (sordin eller dempepedal)
- serioso – alvorlig
- sforzando – en plutselig høy frase (forkortes sfz)
- silenzio – stillhet
- simile – lignende
- slargando, slentando – langsommere
- smorzando – utdøende (forkortes smorz.)
- soave – jevnt, mykt
- solenne – ærlig, edruelig
- solo – alene. Ett enkelt instrument eller én stemme
- sonate – musikkstykke som spilles (i motsetning til en kantate som synges)
- sonatina – en liten sonate
- sonore – tung eller dyp
- sordina, sordin – en anordning for å dempe lyd fra instrumenter (pedal på piano, en trakt eller muffe i åpningen på et blåseinstrument osv)
- sopran(o) – den høyeste av vokalstemmene i et kor. Brukes også om lyse instrumenter i et orkester.
- sospirando – sukkende
- sostenuto – utholdt, forlenget
- sotto voce – med «dempet stemme»; mykt og dempet, som om du skal fortelle noe hemmelig
- spiccato – tydelig, med tonene klart avdelt
- spiritoso – inspirert
- staccato – gjøre noten kort med plutselig avslutning. Angis med en prikk over hver note
- stanza – et vers i en sang
- strepitoso – støyende
- stretto (It. trang, smal) – 1) Overlappende temaer i en fuge 2) Avlutningsdel (klimaks) i en opera
- subito – plutselig
- suite – sammenstilling av musikkstykker med og uten dansekarakter
- sul ponticello – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument (samme som ”am steg”)
- symfoni – musikalsk komposisjon for orkester i flere satser
T
[rediger | rediger kilde]- tacet – stille
- tempo – den grunnleggende hastigheten på et musikkstykke
- tempo di marcia – tempo som i en marsj
- tempo di valse – tempo som i en vals
- tempo giusto – i fast tempo
- tempo primo (også tempo uno, tempo I) – tilbake til originalt tempo
- teneramente – følsomt
- tenerezza – følsomhet
- tenor – den nest laveste standard vokalstemme
- tenuto – utholdt. En tone som holdes litt lenger enn vanlig.
- tranquillo – rolig, fredfullt
- tremolo – skjelvende
- troppo – for mye. Vanligvis brukt som “non troppo”; ikke for mye.
- tutti – alle. Brukes i noter for å angi en start for alle stemmer eller instrumenter.
U
[rediger | rediger kilde]- una corda – en streng
- un poco – litt
- unisono – unisont. Alle stemmer eller instrumenter på samme tone(r)
V
[rediger | rediger kilde]- veloce – med hastighet
- velocissimo – så hurtig som mulig
- vibrato – vibrerende. En mer eller mindre hurtig variasjon i styrke
- vittorioso – seirende
- virtuoso – virtuost. Fremføres med stor kunstnerisk innlevelse
- vivo – livlig
- vivace – meget livlig
- vivacissimo – svært livlig
- voce – vokalt
- volante – flygende
- V.S. (volti subito) – snu (bladet) hurtig.
W
[rediger | rediger kilde]- wenig (Ty.) – Litt. Ikke for mye
Z
[rediger | rediger kilde]- Zählzeit (Ty.) – Slag
- zart (Ty.) – mykt
- Zartheit (Ty.) – mykhet
- zärtlich (Ty.) – mykt
- Zeichen (Ty.) – tegn
- zelo, zeloso, zelosamente – sjalu, sjalusi
- ziehen (Ty.) – trekkes ut
- zitternd (Ty.) – Skjelvende
- zögernd (Ty.) – Tvilende, avventende
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hemiola i gangar Arkivert 1. oktober 2005 hos Wayback Machine.
Autoritetsdata