Liste over generalsekretærer i det vietnamesiske kommunistparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Generalsekretær for sentralkomiteen i Det vietnamesiske kommunistparti
Generalsekretær for sentralkomiteen i Det vietnamesiske kommunistparti
Nguyễn Phú Trọng
Sittende
Nguyễn Phú Trọng

siden 19. januar 201
Utpekes avSentralkomiteen
Terminlengde5 år
Kan forlenges en periode
Første embedsholderTrần Phú
27. oktober 1930

Generalsekretærer for sentralkomitéen i det vietnamesiske kommunistparti (vietnamesisk: Tổng Bí thư Ban Chấp hành Trung ương Đảng Cộng sản Việt Nam), også kjent som Førstesekretær (vietnamesisk: Bí thư Thứ nhất) fra 1951 til 1976, er den høyeste ansatte stillingen i Det vietnamesiske kommunistparti. Stillingen var den nest høyeste stillingen i partiet mens Hô Chí Minh var formann, en post som eksisterte fra 1951 til 1969. Generalsekretæren er også sekretær for den sentrale militærkommisjonen, partiets viktigste organ i forhold til militære spørsmål.[1] I en periode var stillingen synonym med å være landets leder. Dagens generalsekretær er Nguyễn Phú Trọng, og han er rangert som nummer åtte i partiets politbyrå.[2] Politbyrået er utnevnt av sentralkomiteen som også bestemmer medlemmenes rangering, i møte umiddelbart etter partiets nasjonalkongress.[3] Sentralkomiteen kan i prinsippet sette til side vedtak i politbyrået, men dette er svært sjeldent.[4]

En av grunnleggerne av Det indokinesiske kommunistparti, Trần Phú, ble partiets første generalsekretær. Året etter ble han fengslet av de franske kolonistyresmaktene for antifransk virksomhet, og døde i fengsel samme år.[5] Trầns de facto etterfølger var Lê Hồng Phong som ledet partiet.[6] Hà Huy Tập, den tredje generalsekretæren ble fjernet fra stillingen i mars 1938 og arrestert av myndighetene i mai.[7] Den fjerde generalsekretæren, Nguyễn Văn Cừ, ble arrestert av myndighetene i juni 1940 og henrettet ved skyting 25. mai 1941. Han ble etterfulgt av Trường Chinh i mai 1941.[8] En artikkel i partiavisen Nhân Dân («Folket») 25. mars 1951 beskrev Trườngs rolle i partiet som «byggeren og kommandanten» av revolusjonen, mens Hô Chí Minh ble referert til som «den vietnamesiske revolusjonens og motstandens sjel».[9] Trường ble fjernet som førstesekretær i 1956 etter den mislykkede og blodige landreformen i Nord-Vietnam.[10] Hô overtok da som førstesekretær, men utnevnt raskt Lê Duẩn som fungerende førstesekretær.[11] Lê ble valgt til stillingen i 1960, og sto bare under Hô til dennes død 2. september 1969.[12]

Fra 2. september 1969 og fram til sin død 10. juli 1986, var Lê den ubestridte lederen av Vietnam.[13] He døde to måneder før den neste nasjonalkongressen , og ble etterfulgt av Trường, den tidligere generalsekretæren som hadde vært den nest mektigste i landet siden Hôs død. Trường ble fjernet fra sin post på den sjette nasjonalkongress 15. til 18. desember 1986, og etterfulgt av Nguyễn Văn Linh.[14] Den vestlige pressen kalte Linh «Vietnams Gorbatsjov» på grunn av hans reformorienterte politikk.[15] Linh trakk seg i 1991 på grunn av dårlig helse, og Đỗ Mười ble utnevnt til ny generalsekretær av den syvende nasjonalkongress 24. til 27. juni 1991.[16] Mười styrte fram til 1997, da han ble avsatt av en reformvennlig fløy i partiet.[17] Mườis etterfølger ble Lê Khả Phiêu, som var en kompromisskandidat.[18] Phiêu ble avsatt i 2001, før den tiende nasjonalkongress 18. til 25. april 2006, da sentralkomitéen satte til side et vedtak i politbyrået, et flertall i sentralkomiteen stemte for å fjerne Phiêu som generalsekretær.[4] Nông Đức Mạnh etterfulgte Phiêu, og Manh kom til å bli ansett som en som moderniserte politikken. Manh var også den første generalsekretæren uten en universitetsgrad.[19] Manh gikk av med pensjon i 2011, og ble etterfulgt Nguyễn Phú Trọng, men Trọng etterfulgte ikke Manh som den dominerende lederen av Vietnam.[2]

Generalsekretæren leder arbeidet i sentralkomiteen, politbyrået, partikontoret og leder møter med sentrale ledere.

Stillingsinnehavere[rediger | rediger kilde]

Nr[20] Navn
(født–død)
Begynt Sluttet Rangering Sentralkomitéen Portrait
1 Trần Phú
(1904–31)
27. oktober 1930 6. september 1931 1 Provisoriske sentralkomité
(1930–1935)
Tran Phu.gif
2 Lê Hồng Phong
(1902–42)
27. oktober 1931 26. juli 1936 1 1. sentralkomité (1935–1951) Le Hong Phong.gif
3 Hà Huy Tập
(1906–41)
26. juli 1936 30. mars 1938 1 Ha Huy Tap.png
4 Nguyễn Văn Cừ
(1912–1941)
30. mars 1938 9. november 1940 1 Nguyen Van Cu.gif
5 Trường Chinh
(1907–88)
Mai 1941 24. september 1956 1[21] 1. sentralkomité (1935–1951) TruongChinh1955.jpg
2 2. sentralkomité (1951–1960)
6 Hồ Chí Minh
(1890–1969)
24. september 1956 10. september 1960 1 2. sentralkomité (1951–1960) Ho Chi Minh 1946.jpg
3. sentralkomité (1960–1976)
7 Lê Duẩn
(1907–86)
10. september 1960 10. juli 1986 2[22] Le Duan.png
1 4. sentralkomité (1976–1982)
5. sentralkomité (1982–1986)
5 Trường Chinh
(1907–88)
14. juli 1986 18. desember 1986 1 5. sentralkomité (1982–1986) Truong Chinh.png
8 Nguyễn Văn Linh
(1915–98)
18. desember 1986 28. juni 1991 1 6. sentralkomité (1986–1991)
9 Đỗ Mười
(1917–)
28. juni 1991 26. desember 1997 1 7. sentralkomité (1991–1996) Do Muoi cropped.jpg
8. sentralkomité (1996–2001)
10 Lê Khả Phiêu
(1931–)
26. desember 1997 22. april 2001 1 Le Kha Phieu.JPG
11 Nông Đức Mạnh
(1940–)
22. april 2001 19. januar 2011 1 9. sentralkomité (2001–2006) Nong Duc Manh 2010.jpg
10. sentralkomité (2006–2011)
12 Nguyễn Phú Trọng
(1944–)
1. januar 2011 Nåværende 8 11. sentralkomité (2011–2016) Nguyen Phu Trong.jpg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Porter 1993, s. 83–84
  2. ^ a b «Party Congress announces CPVCC Politburo members». Den sosialistiske republikken Vietnams regjering. 19. januar 2011. 
  3. ^ Van & Cooper 1983, s. 69
  4. ^ a b Abuza, Zachary (16. november 2001). «The Lessons of Le Kha Phieu: Changing Rules in Vietnamese politics». Vietnamese Professionals of America. The Catholic University of America. s. 12. 
  5. ^ Dodd, Lewis & Emmons 2003, s. 557
  6. ^ Brocheux 2007, s. 60
  7. ^ Sophie Quinn-Judge 2003, s. 225
  8. ^ Currey 2005, s. 61
  9. ^ Sophie Quinn-Judge 2003, s. 1–2
  10. ^ Thai 1985, s. 27–29
  11. ^ Ooi 2004, s. 777
  12. ^ Brocheux 2007, s. 174
  13. ^ Woods 2002, s. 74
  14. ^ Corfield 2008, s. 111–112
  15. ^ M.G. Mason & M. Mason 1997, s. 313
  16. ^ «March of the poor and friendless (Vietnamese Communist Party holds its 7th Congress)». The Economist. 29. juni 1991. 
  17. ^ Largo 2002, s. 10–13
  18. ^ Abuza, Zachary (16. november 2001). «The Lessons of Le Kha Phieu: Changing Rules in Vietnamese politics». Vietnamese Professionals of America. The Catholic University of America. s. 1. 
  19. ^ «Modernising leader for Vietnam». BBC World News. BBC Online. 22. april 2001. Besøkt 29. april 2015. 
  20. ^ Denne nummereringen er ikke offisiell
  21. ^ Han var rangert som nr 1 fram til August-revolusjonen, ledet av Hồ Chí Minh
  22. ^ Han var rangert som nummer 2 fram til Hồ Chí Minhs død 2. september 1969.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brocheux, Pierre (2007). Ho Chi Minh: a Biography. Cambridge University Press. ISBN 9780521850629. 
  • Corfield, Justin (2008). The History of Vietnam. ABC-CLIO. ISBN 9780313341946. 
  • Currey, Cecil (2005). Victory At Any Cost: The Genius of Vietnam's Gen. Vo Nguyen Giap. Potomac Books. ISBN 9781612340104. * Dodd, Jan; Lewis, Mark; Emmons, Ron (2003). Rough Guide to Vietnam. Rough Guides. ISBN 9781843530954. 
  • Koh, David (juli–august 2008). «Leadership Changes at the 10th Congress of the Vietnamese Communist Party». Asian Survey. University of California Press. 48 (4): 650–672. doi:10.1525/as.2008.48.4.650. 
  • Largo, V. (2002). Vietnam: Current Issues and Historical Background. Nova Publishers. ISBN 9781590333686. 
  • Mason, Michael G.; Mason, Mike (1997). Development and Disorder: A History of the Third World Since 1945. University Press of New England. ISBN 9780874518290. 
  • Ooi, Keat Gin (2004). Southeast Asia: a Historical Encyclopedia, from Angkor Wat to East Timor. 2. ABC-CLIO. ISBN 9781576077702. 
  • Porter, Gareth (1993). Vietnam: The Politics of Bureaucratic Socialism. Cornell University Press. ISBN 9780801421686. 
  • Quinn-Judge, Sophie (2002). Ho Chi Minh: The Missing Years, 1919–1941. University of California Press. ISBN 9780520235335. 
  • Van, Canh Nguyen; Cooper, Earle (1983). Vietnam under Communism, 1975–1982. Hoover Press. ISBN 9780817978518. 
  • Woods, L. Shelton (2002). Vietnam: a Global Studies Handbook. ABC-CLIO. ISBN 9781576074169. 
  • Thai, Quang Trung (2002). Collective Leadership and Factionalism: an Essay on Ho Chi Minh's Legacy. Institute of Southeast Asian Studies. ISBN 9789971988012.