Liberty Hall (Dublin)
| Liberty Hall | |||
|---|---|---|---|
 Liberty Hall, hovedkvartalet til SIPTU | |||
| Generelt | |||
| Sted | Eden Quay, Dublin | ||
| Byggeår | 1961 | ||
| Endringer | 1965 (ferdigstilt) | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Desmond Rea O'Kelly | ||
| Mål | 59.4 m (høyde)[1] | ||
| Interiør | |||
| Dekor | Internasjonal stil | ||
| Diverse | 16 etasjer | ||
| Beliggenhet | |||
 Liberty Hall (Dublin) 53°20′54″N 6°15′19″V | |||
Liberty Hall (irsk: Halla na Saoirse) i Dublin er hovedkvarteret til fagforeningen Services, Industrial, Professional, and Technical Union (SIPTU). Bygningen som ble tegnet av Desmond Rea O'Kelly, ble påbegynt i 1961, og sto ferdig i 1965. Den var en periode den høyeste bygningen i Irland, med sine 59,4 meter[1], inntil den ble erstattet av County Hall i Cork by, som selv ble erstattet av The Elysian, også i Cork. Liberty Hall er nå den femte høyeste bygningen i Dublin, etter Capital Dock, Exo Building, Montevetro (nå Google Docks) og Millennium Tower i Grand Canal Dock.
Den har 16 etasjer, og var opprinnelig kledd i ikke-reflekterende glass. I 1972 knuste en bombeeksplosjon de fleste vinduene, og man satte inn reflekterende glass, noe mange mener ødela det estetiske inntrykket. En utsiktsplattform som nettopp hadde blitt åpnet ble stengt av sikkerhetsgrunner. Liberty Hall er mer historisk betydningsfull i sin tidligere form, den bygningen som ble erstattet i 1961, som hovedkvarter for Irish Transport and General Workers Union tidlig på 1900-tallet, og også som hovedkvarter for Irish Citizen Army (ICA). Den eldre bygningen sto sentralt i dramatiske perioder i irsk historie,[2][3]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Den opprinnelige Liberty Hall, som står på Beresford Place og Eden Quay, nær Custom House, ble bygget som Northumberland Hotel[4] før det ble hovedkvarter for Irish Citizen Army. Under lockouten i Dublin i 1913 ble et suppekjøkken for arbeiderfamilier drevet der av Maud Gonne og Constance Markievicz.[5] Etter utbruddet av første verdenskrig ble et banner med teksten «Vi tjener verken konge eller keiser, men Irland» hengt på forveggen (se bilde), og ICAs avis, The Irish Worker, ble trykket i bygningen. Avisen ble stengt av den britiske administrasjonen i Dublin Castle for oppvigleri under loven Defence of the Realm Act 1914. ICA erstattet i en kort periode av en ny avis kalt The Worker, inntil også den ble forbudt. James Connolly redigerte en tredje avis, The Workers’ Republic, fra 1915 til påskeopprøret i 1916.
Fram til påskeopprøret fungerte Liberty Hall også som en ammunisjonsfabrikk, hvor det ble laget bomber og bajonetter for det forestående opprøret. Det var på gaten foran bygningen at lederne av opprøret samlet seg før marsjen til hovedpostkontoret General Post Office (GPO) påskedag. De lot bygningen stå tom gjennom hele påskeuken, med unntak av Peter Ennis, bygningssjefen/vaktmesteren, som ble værende der gjennom hele påskeuken, bortsett fra noen utflukter til GPO. Dette faktum var ukjent for de britiske myndighetene, som valgte bygningen som den første som ble beskutt. Den ble alvorlig skadet av enheter fra Royal Artillery under opprøret, men ble trofast restaurert etterpå.
På slutten av 1950-tallet ble Liberty Hall erklært utrygg og ble umiddelbart revet. Den nåværende bygningen, som har seksten etasjer, ble oppført mellom 1961 og 1965. Den var opprinnelig utstyrt med vinduer av ikke-reflekterende glass, men etter at de ble skadet av en UVF-bilbombe 1. desember 1972, ble de erstattet med vinduer av reflekterende glass. Utsiktsplattformen, som nylig hadde blitt åpnet, ble også stengt etter bilbomben.[6][7]
I oktober 2006 ble det annonsert at SIPTU (som Irish Transport and General Workers Union hadde fusjonert inn i i 1990) søkte om byggetillatelse for å rive Liberty Hall og bygge et nytt hovedkvarter på samme sted.[8] I oktober 2007 hadde SIPTU valgt ut en kortliste med arkitekter for å designe den nye bygningen, og planla å rive den nåværende bygningen i 2009.[9][10] I januar 2008 ble Dublin-arkitektene Gilroy MacMahon, som hadde designet de nye tribunene på Croke Park, valgt til å designe den nye Liberty Hall.[11] I februar 2012 fikk SIPTU byggetillatelse fra Dublin bystyre til å rive den nåværende strukturen og bygge en 22-etasjers erstatning, med en høyde på omtrent 100 meter. Den nye bygningen ville ha kontorlokaler, et teater og et «kulturarvssenter».[12] [13] I november 2012 ble imidlertid byggetillatelsen omgjort av An Bord Pleanála, «planleggingskommisjonen»,[14] som enstemmig bestemte at den nye bygningen ville være «uakseptabelt dominerende i byen».[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dublin Skyscraper Diagram, SkyscraperPage.com
- ^ «Liberty Hall», Irish Studies
- ^ «Sites of 1916: Liberty Hall», Century Ireland
- ^ «The Northumberland Hotel, Beresford Place (Liberty Hall)», Come Here To Me!. 2. juni 2012.
- ^ Franks, Jill (2013): British and Irish Women Writers and the Women's Movement, McFarland, ISBN 1476602689; s. 33
- ^ «Interim Report into Dublin Bombings of 1972 and 1973», Houses of the Oireachtas
- ^ «Dublin Bombs, 1972», History Ireland Magazine
- ^ «SIPTU plans to demolish Liberty Hall», RTÉ. 19. oktober 2006
- ^ McGreevy, Ronan (1. oktober 2007): «New Liberty Hall shortlist», The Irish Times.
- ^ «New Liberty Hall shortlist», Archiseek.com. 1. oktober 2007. Arkivert fra originalen den 24. juli 2008 – via Irish-architecture.com.
- ^ «Architect chosen to design Liberty Hall replacement», The Irish Times. 3. januar 2008. Arkivert fra originalen 20. april 2014.
- ^ «New 22-Storey Liberty Hall Plan Gets Go-Ahead», The Irish Times. 25. februar 2012.
- ^ Hilliard, Mark (25. februar 2012): «New Liberty Hall to Climb Higher into the Capital Sky», Irish Independent.
- ^ a b «An Bord Pleanála Refuses Permission for New 23-Storey Liberty Hall», TheJournal.ie. 16. november 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Liberty Hall, Dublin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
