Li Jingquan
| Li Jingquan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. sep. 1908 Linchuan | ||
| Død | 24. apr. 1989 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Li Jingquan (født 19. september 1908 i Lichuan i prfekturet Fuzhou i provinsen Jiangxi i Kina, død 24. april 1989 i Beijing) var en kommunistisk hakkakinesisk politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Li Jingquan var hakkakineser av bondeslekt, familien var landeiere. Han begynte å studere marxistist teori i ungdomsårene. Han studerte ved Guomindangs bondeinstitutt i Guangzhou da det ble ledet av Mao Zedong.
Kommunist og revolusjonær[rediger | rediger kilde]
Han ble med i den kommunistiske ungdomsliga i 1927, og ble fullt medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1930.
I 1931 ble han med i Den røde armé i Jiangxi, som ble ledet av Zhu De. Han deltok i «den lange marsjen» og samarbeidet tett med He Long. Under den kinesiske borgerkrig virket han først og fremst i Shaanxi og Indre Mongolia. I 1941 giftet han seg med Xiao Li, og de fikk fem sønner og to døtre.
Politiker[rediger | rediger kilde]
I 1949 deltok han i erobringen av Sichuan-provinsen, og han ble senere en viktig politiker i provinsen.
Etter at Tibet ble inkorporert med Folkerepublikken Kina i 1950 var Li fiendtlig innstilt til den offisielle politikken i Tibet, som lot den gamle tibetanske regjeringen fortsette som lokal myndighet. Blant annet nektet han å møte Dalai Lama da han reiste gjennom Sichuan i 1954, noe som ble oppfattet som en krenkelse ikke bare av tibetanere, men også av kinesiske kommunister.[1]
I 1956 begynte Li Jingquan, som da var partisekreterær i Sichuan, å gjennomføre kollektivisering av jordbruket i provinsen, noe som førte til opprør blant den tibetanske befolkningen. Opprøret førte til uroligheter i det sentrale Tibet, der det tibetanske opprøret brøt ut tre år etter.[2] Under «det store spranget» skal Lis politikk ha bidratt til at antallet dødsoffer for hungersnøden årene 1959–1962 ble særlig høyt i Sichuan.[3]
Under kulturrevolusjonen ble Li Jingquan utsatt for forfølgelse og ble fratatt alle sine offisielle poster i 1967, men i 1973 fikk han tilbake alle sine partiposisjoner. Han fortsatte å være en viktig nasjonal politiker fram til sin død.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Melvyn C. Goldstein: A History of Modern Tibet, Volume 2, the Calm before the Storm, 1951–1955, Berkeley: University of California Press, 2007, s. 523f.
- ^ Melvyn C. Goldstein: The Snow Lion and the Dragon: China, Tibet, and the Dalai Lama, Berkeley: University of California Press, 1997, s. 53.
- ^ Frederick C. Teiwes with Warren Sun: China’s Road to Disaster: Mao, Central Politicians, and Provincial Leaders in the Unfolding of The Great Leap Forward, 1955-1959, Armonk, N.Y. : M.E. Sharpe, c1999, ss. 151, 174, 176.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Donald W. Klein; Anne B. Clark: Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921-1965, Cambridge, Mass. 1971, Harvard East Asian Series, 0073-0491 ; 57 (engelsk). ISBN 0-674-07410-6. .