He Long

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
He Long
He Long.jpg
Født22. mars 1896Rediger på Wikidata
SangzhiRediger på Wikidata
Død8. juni 1969Rediger på Wikidata (73 år)
BeijingRediger på Wikidata
Gravlagt Babaoshan revolusjonære gravlund, Tianzi ShanRediger på Wikidata
Ektefelle Xiang Yuangu (19201949), Jian Xianren (19291942)Rediger på Wikidata
Barn He Jiesheng, He PengfeiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Kinas kommunistparti (19271969)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Qing-dynastiet (18961912), Republikken Kina (19121949), Kina (19491969)Rediger på Wikidata

He Long (kinesisk: 贺龙 pinyin: Hè Lóng; født 22. mars 1896 i Sangzhi i Hunan i Kina, død 8. juni 1969) var en betydelig kommunistisk hærfører under den kinesiske borgerkrig. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina ble han marskalk og visestatsminister.

He Long var sønn av en lavere offiser som også var medlem av Gelaohui (de eldre brødres selskap), et hemmelig selskap som fantes allerede ved begynnelsen av Qing-dynastiets tid. Han fikk ingen skolegang, i barne- og ungdomsårene gjette han kveg.[trenger referanse]

Hans revolusjonære karriere går likevel tilbake til ungdomskrigen.[trenger referanse] Han drepte en keiserlig skatteoppkrever med kjøttkniv etter at denne angivelig hadde drept hans onkel.[trenger referanse]

I 1914 gikk He Long inn i nasjonalistpartiet (Kuomintang, KMT). I 1923 ble han kommandant for KMTs 20. armé, og noen år senere deltok han som viktig lokal hærfører i Nordekspedisjonen på KMTs side.[trenger referanse] I 1926 eller 1927 meldte han seg inn i Det kinesiske kommunistparti. KMT-lederen Chiang Kai-shek prøvde forgjeves å vinne He Long tilbake til KMT.[trenger referanse] Da ikke det gikk, hevnet han seg senere ved å la rundt hundre av He Longs slektninger myrde, deriblant tre søstre og en bror.[trenger referanse] I 1927 var He Long en av lederne av nanchangoppstanden.

Under «den lange marsjen» utviklet He Long seg til en viktig støtte for Mao Zedongs linje.[trenger referanse] Fra 1934 kommanderte han «den annen armé» av den kinesiske røde armé. Han var en karismatisk mann, en dyktig taler og motivator.[trenger referanse] Hans styrker kom til å spille en viktig rolle under den kinesiske borgerkrig.

Etter Kuomintangs nederlag stod He Long den 1. oktober 1949 ved Maos side under grunnleggelsesfeiringene for folkerepublikken KinaDen himmelske freds plass i Beijing. Han ble Deng Xiaopings stedfortreder som leder av «Sørvestbyrået» i Chongqing, der han fikk medansvaret for utbyggingen av det kommunistiske styre i Sørvest-Kina. I 1955 ble han utnevnt til en av de ti marskalker, og mot slutten av 1950-årene ble han dessuten sekretær for Sportskommisjonen.

Under kulturrevolusjonen ble også He Long et av ofrene. Lin Biao, som ville øke sin innflytelse innen militærapparatet, fikk fra 1966 brennemerket He Long som «røver og krigsherre» under store massedemonstrasjoner.[trenger referanse] Sammen med Maos hustru Jiang Qing fikk han ordnet med at den sukkersyke He Long, som var avhengig av insulin, ble innlagt på sykehus, der han døde ennå samme dag, den 8. juni 1969. Det antas at han forsettlig var blitt injisert med glukose.[trenger referanse]

I 1974 bestemte Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti at He Long skulle rehabiliteres. Den fullstendige rehabilitering ble imidlertid ikke offentliggjort før i oktober 1982.[trenger referanse]

Helong stadion fra 1987 i Changsha i provinsen Hunan er oppkalt etter He Long.

Litteratur[rediger | rediger kilde]