Hopp til innhold

Leptanillinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leptanillinae
Leptanilla swani
Nomenklatur
Leptanillinae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieMaur
Økologi
Antall arter: 50 i verden, 7 i Europa, ikke i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: Afrika, Asia, Australia, Europa
Inndelt i

Leptanillinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 50 kjente arter fordelt på fem slekter, sju arter i slekten Leptanilla er funnet i Europa. Disse svært små maurene er lite kjent, men man antar de har et levesett som hærmaur. Det har vært vanlig å regne med at Leptanillinae er beslektet med disse, men nye fylogenetiske undersøkelser tyder snarere på at de er søstergruppen til alle andre nålevende maur bortsett fra den nyoppdagede Martialis heureka.

Knøttsmå maur, arbeiderne er av de aller minste maurene, hos noen Leptanilla-arter bare 0,5 mm lange, mens Anomalomyrmex taylori er 5–6 mm. Mange arter er blekt gule, men det er også en del som er brunlige. Kroppen er slank, hodet lengre enn bredt, ofte helt uten fasettøyne, men de kan også være middelsstore. Kjevene (mandiblene) er gjerne forholdsvis lange. Hos Anomalomyrmex er de svært lange og nedoverbøyd i den ytre delen. Thorax er ganske slank, petiolus består av to ganske store ledd, mens bakkroppen (gaster) er ganske slank, hos noen lang og tynn. Beina er vanligvis ganske korte, som rimelig er for insekter med et underjordisk levesett.

Artene i denne underfamilien er underjordiske, noe som, kombinert med at de er svært små, gjør dem meget vanskelige å finne. Litt uventet viste det seg at arten Leptanilla japonica spesialiserte seg på å jakte på skolopendere som gjerne var hundre ganger så store som en enkelt Leptanilla. Men siden maurene angriper i svære grupper, lykkes de likevel i å drepe og spise skolopenderen. Observasjonene tyder på at Leptanillinae har et levevis som hærmaur, og likesom de mer kjente medlemmene av denne gruppen, går gjennom sykluser med vandring og formering. Et bisart trekk er at dronningen drikker hemolymfe ("blod") fra sine egne larver, som larvene selv skiller ut gjennom porer på bakkroppen. Dette fører til at hennes ovarier blir aktivert, og hun kan legge et nytt sett egg når avkommet fra det forrige settet er ferdigutviklede.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
  • Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata