Leland Stowe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Leland Stowe (født 10. november 1899, død 16. januar 1994) var en amerikansk journalist som rapporterte fra den tyske invasjonen i Norge.

Leland Stowe ble født i Southbury, USA og etter endt studier ved Wesleyan University begynte han å jobbe som journalist. Han ble i 1926 korrespondent i Paris for New York Tribune. I 1930 vant han Pulitzerprisen for sin dekning av krigsskadeerstatningskonferansen i Paris.

Sommeren 1933 besøkte Stowe Tyskland, og sjokkert av nazistenes aggressive militarisme skrev han en rekke advarende artikler. De ble ikke trykket da de ble sett på som overdrevne. Stowe utga da stoffet i en bok, Nazi Germany Means War, men boken ble anmeldt av få og solgte dårlig.

Da krigen i Europa brøt ut høsten 1939 fikk Stowe jobb som krigskorrespondent for Chicago Daily News og The New York Post. Stowe befant seg i Oslo den 9. april 1940 og var øyenvitne til tyskernes innmarsj og den norske mangelen på motstand.[1] Stowes kritiske artikler fra felttoget i Norge var medvirkende til å undergrave den britiske statsminister Neville Chamberlain.

Stowes artikler ga også den norske eksilregjeringen problemer overfor opinionen i USA; i det han levnet Norge lite ære for mangelen på motstand mot de tyske invasjonsstyrkene.[2] Stowe fortsatte å arbeide som korrespondent under hele krigen, i 44 land på 4 kontinent.

Etter krigen var Stowe sjef i Radio Free Europes informasjons- og nyhetstjeneste. I 1955 begynte han å undervise ved University of Michigan, og arbeidet også for Readers Digest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sjømann, lang vakt, side 69
  2. ^ «Stowes store scoop var at han befant seg i Oslo 9.4.1940 og bivånet tyskerne marsjere oppover Karl Johan fra balkongen på Grand Hotel. Han var første utenlandske journalist som i kraft av å være øyenvitne, skildret invasjonen i kraftfulle formuleringer - hvordan 1400 tyskere marsjerte inn i hovedstaden, eskortert av norsk politi, mens 30-40 000 nordmenn så på uten å heve en finger, uten en gang å pipe eller komme med fyrop.», fra Sjømann, lang vakt, side 69

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]