Leif Halse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Halse
RAL-LeifHalse-1978.jpg
Født7. juli 1896Rediger på Wikidata
HalsaRediger på Wikidata
Død8. feb. 1984Rediger på Wikidata (87 år)
LevangerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Karikaturtegner, skribent, barnebokforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNynorsk

Leif Halse i 1978.

Leif Torvald Halse (født 7. juli 1896 i Halsa, død 8. februar 1984 i Levanger) var en norsk lærer og forfatter, som er mest kjent som tekstforfatter til tegneserien om Vangsgutane.

Han vokste opp i Todalen som lærersønn, og var i unge år aktiv både som folkemusiker på fele, og som idrettsmann på ski og i friidrett. Han fikk priser på alle tre arenaer.[1] Han gikk på Levanger lærerskole 1914-17. Deretter var han i tre år lærer i hjembygda, før han bosatte seg i Hommelvik, hvor han arbeidet som lærer og lokalhistoriker. Han var tilknyttet NRK skolekringkastinga fra 1946.[1] Som pensjonist fra 1963 flyttet han til Levanger.

Han hadde en stor produksjon av barnebøker, romaner, fortellinger og bygdebøker. Debutboka Ulv (1923) var en novellesamling om ulike former for idrett i bygdene, mens Slåtten om Sjustjerna (1925), som var den første han skrev, handler om natur, bygda og om «korleis bygdemusikken verkar inn på eit ungt og vart kunstnarsinn»[1]. Jordkaren (1924) er en tragisk historie om ufrivillig barnløshet, mens Torevatn drøfter usikkerhet i møte med bygdesnakket. I sin beste bok, Dordi (1929), forteller han om ei ung enke som finner krefter til å overvinne motgang.[1] De fleste av barnebøkene hans henter emner fra oppveksten i Todalen, og har gjerne et preg av nyttig lærdom innvevd i fortellingen.[1] I tillegg til tegneserien Vangsgutane som han skrev nesten årvisst fra 1940 til 1982[2][3], har han også skrevet om de samme guttene i barneboka Flagg over Vangen (1945).

Sammen med kollegene Emil Herje og Sverre By redigerte han antologiene Trønderkveld (1943) og I trønder-lag (1944), under psevdonymet Leif Herby.

Leif Halse mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, Møre og Romsdal fylkes kulturpris, Malvik kommunes kulturpris, og han var æresmedlem i Noregs Mållag og i Nordmøre spelmannslag. En Leif Halse-samling finnes på Todalshytta[4], og ved Todalen skole står et monument over Vangsgutane.[5][6][7]

Han var svigerfar til lyrikeren Astrid Krog Halse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ulv, fortellingar frå idretts-livet, (ungdomsbok) 1923
  • Jordkaren, 1924
  • Slåtten om Sjustjerna, 1925
  • Torevatn, (ungdomsbok) 1927
  • Dordi, 1929
  • Den grøne grinden, forteljing for gutter. 1933
  • Gutane i Trollheimen, (barnebok), 1936
  • Som i eventyret, (barnebok), 1938
  • Stadion (skuespill), 1941
  • Bonden på Bjørset, 1942
  • Odelsvegen, 1942
  • Todalen, bygdebok, 1943
  • Maken til unge, (barnebok), 1943
  • Lygar-Jo og andre av same to (humor), 1943
  • Hommelvik samvirkelag 1895-1945, med et innlednings-kapitel om Hommelvik i 1870-årene, 1945
  • Flagg over Vangen, (barnebok), 1945
  • På bygdabakkom, (dikt) 1947
  • Malvik bygdebok, bd 1-3, 1957-59
  • Riddaren og Roald', (barnebok), 1958
  • Jens Køldreng, (barnebok), 1960
  • Stangvik sparebank 1865-1965, 1965
  • Tægn te liv, (humor) 1966
  • Lite tå kvart, (humor) 1968
  • Markagard, (lokalhistorie) 1968
  • Sommardagar i Trollheimen, (erindringer) 1969
  • Eit plassrom kalla Trøa, 1970
  • Garden ved brua: Bruset i Todalen, 1970
  • kring gamle Tovadal : Minne frå unge år, 1971
  • Siste kvelden i Okavik, 1972
  • Spelemenn på Nordmøre, 1973
  • Raud brystduk, 1974
  • Mannbjønn, 1976
  • Skirenn og broktak : frå idrettslivet på Nordmøre i gamle dagar, 1978

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn (om Leif Halse fra side 166). Rune forlag, 1970 (ebok)
  2. ^ Leif Halse i Allkunne.no
  3. ^ fonna.no Vangsgutane 75 år av Arthur Mo
  4. ^ Fra Todalen og bygda te Vangsgutan[død lenke], av Torill Stork
  5. ^ todalen.no Halsesamlinga
  6. ^ todalen.net Halsesamlinga Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., med bilde av minnesmerket
  7. ^ Leif Torvald Halse i Store norske leksikon