Landsforbundet for folkeavstemning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Landsforbundet for folkeavstemning var en norsk politisk organisasjon som ble stiftet i 1961. Formålet med organisasjonen var å få grunnlovsfestet adgangen til folkeavstemning i Norge.

Landsforbundet ble stiftet i april 1961. Bakgrunnen var den lange perioden (helt siden 1945) da Arbeiderpartiet satt med flertallet i Stortinget. Stifterne av Landsforbundet mente at det trengtes et korrektiv til Arbeiderpartiets makt, og at folket derfor burde ha adgang til folkeavstemning i viktige saker. Innbydelsen til Landsforbundet var undertegnet av høyesterettsadvokat Sven Arntzen, høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør Gunnar Jahn, professor Jan Jansen, riksarkivar Reidar Omang, overlege Johan Scharffenberg, lederen av Norske kvinners nasjonalråd Astri Rynning og høyesterettsadvokat Sigrid Stray. Formannen var direktør Ivar Kaldager. Forbundet hadde en forløper i en gruppe i Norges Rederforbunds studiesirkel, og en av stifterne, Johan Scharffenberg, hadde i 1945 utgitt en bok (Quo vadis Norvegia) der han tok til orde for en revisjon av Grunnloven for å forhindre partiregjeringer.

Allerede samme høst som stiftelsen av Landsforbundet ble det debatt om folkeavstemning i Norge, i forbindelse med spørsmålet om norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Tanken om folkeavstemning ble i denne forbindelsen tatt opp av kommunister, tilhengere av Sosialistisk Folkeparti og medlemmer av Bonde- og småbrukarlaget, helt andre grupper enn dem Landsforbundet i utgangspunktet støttet seg til. I desember 1961 ga derfor Landsforbundets formann et intervju som kunne tolkes som om Landsforbundet var imot folkeavstemning i denne saken. Orientering kalte dem derfor «Landsforbundet mot folkeavstemning» i sitt julenummer samme år. I april 1962 støttet utenriks- og konstitusjonskomiteen en folkeavstemning om norsk medlemskap, men saken ble ikke aktuell før i 1972 (se Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972).

Landsforbundet fortsatte å eksistere som en perifer organisasjon, men er i dag oppløst.

Litteratur[rediger | rediger kilde]