Kuuk Thaayorre (språk)
| Kuuk Thaayorre | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Australia[1] | ||
| Region | Cape York-halvøya, Queensland | ||
| Antall brukere | 24 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Pamaspråk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | thd | ||
| Glottolog | thay1249 | ||
Kuuk thaayorre (Thayore) er et pamanyungansk språk som snakkes i Pormpuraaw på den vestlige delen av Kapp York-halvøya, i Queensland, Australia av folk fra thaayorrefolket. I 2006 var det 250 – 350 etniske thaayorrer som brukte språket. Det har en solid posisjon i forhold til mange andre australske språk, barn lærer fortsatt språket, og det brukes daglig.[2]
Språket er nært knyttet til ogh-undjan, og mer fjernt knyttet til uwspråkene og spesielt uw olkola. Kuuk yak er enten en dialekt eller nært beslektet med kuuk thaayorre.
De som bruker språket kjenner til et par dialekter, for eksempel kuuk thaayunth, kuuk thayem og kuuk thanon, men i dag er det bare små dialektale forskjeller, og språket blir mer og mer likt etter som antall brukere synker. Det såkalte kuuk yak-språket kan være en dialekt av kuuk thaayorre, men kan også være et nært beslektet språk.
[rediger | rediger kilde]
På samme måte som for mange andre australske språk er det en lang liste av alternative stavemåter. Navnet kuuk thaayorre betyr «thaayorre-språket», hvor kuuk er språk og thaayorre er et etnonym.
Andre former av navnet er kuuk thaayoore, kuktayor, kukudayore, gugudayor, koko daiyuri, koko taiyor, kokkotaijari, kokotaiyari, thayorre, thaayore, thayore, tayore, taior, taiol, da:jor og behran.
Fonologi[rediger | rediger kilde]
Vokalene[rediger | rediger kilde]
Kuuk thaayorre har 5 vokaler:
| Fremre | Bakre | |
|---|---|---|
| Urund | Avrundet | |
| Trang | i | u |
| Halvtrang | e | o |
| Åpen | a | |
Alle vokalene ovenfor har et langt motstykke. I tillegg, en av de rhoticsMal:Nonspecific kan være syllabic.
Konsonantene[rediger | rediger kilde]
Kuuk Thaayorre har 16 konsonanter:
| Perifer | Laminal | Apikal | Glottal | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bilabial | Velar | Palatal | Dental | Alveolar | Retrofleks | |
| Plosiv | p /s/ | k /k/ | c /c/ | th /t/ | t /t/ | ' /ʔ/ |
| Nasal | m /m/ | ng /ŋ/ | ny /ɲ/ | nh /n/ | n /n/ | |
| Vibrant | rr /r/ | |||||
| Approksimant | w /w/ | y /j/ | l /l/ | r /ɻ / | ||
Den maksimale stavestrukturen er CVCCC, og klynger av fire konsonanter er ikke uvanlig. Sekvenser av etterfølgende /r/ og /ɻ/ er uvanlig, men mulig.
I motsetning til i mange australske språk er det i kuuk thaayorre vanlig at medlemmer av de åpne ordklassene har ordformer med bare en stavelse.
Morpfosyntaks[rediger | rediger kilde]
Kuuk thaayorre er et ikkekonfigurasjonelt språk (dvs. det er ingen strukturell forskjell mellom subjekt og objekt) , men språket har nominalfrase, med intrikat struktur.
Subjektet i kuuk thaayorre er markert md ergativt kasus, og realiseringa av ergativ er uregelmessig. Kasusmerkinga er på substantivet, og det er ikke intern kasuskongruens i nominalfrasen. Ergativ-merkinga har en pragmatisk funksjon for å vise forventningsgraden til subjektet, dette systemet skiller seg med andre ord fra kasussystemet i ergative språk.
Det er flere inkluderende konstruksjoner, dvs. de henviser til et overordnet sett, og samtidig sette fokus på et delsett (disse finnes i mange IE språk, for eksempel tysk Wit Scilling 1.du Sc. "Sc. og jeg"). Et av disse er et sett av enkeltord-pronomen som koder både supersett og undergruppe.
Leksikalsk semantikk[rediger | rediger kilde]
Kuuk thaayorre er kjent for sin gjennomførte bruk av de 16 kardinale himmelretningene i stedet for relative retninger slik som foran, til venstre, og lignende. Brukere av Kuuk Thaayorre viser en usedvanlig dyktighet i bruk av disse kardinalretningene, og vet alltid nøyaktig hvordan de er orientert.[3] Når de blir bedt om å ordne en sekvens av bilder i tid, så vil brukere konsekvent ordne dem slik at tiden går fra fra øst til vest, uavhengig av hvordan de selv er orientert i forhold til himmelretningene.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ScriptSource - Australia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Gaby, Alice Rose (2006). A Grammar of Kuuk Thaayorre (PDF).[død lenke]
- ^ Levinson, Space in Language and Cognition: Explorations in Cognitive Diversity (New York: Cambridge University Press, 2003).
- ^ Boroditsky, How does our language shape the way we think?, Edge magazine, 6.12.09.