Kupa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kupa
Kolpa
Kupa
Kolpa ved Prelesje
LandKroatia Kroatia
LandSlovenia Slovenia
Lengde296 km 
Nedbørfelt10225[1] km² 
StartGorski kotar i Risnjak nasjonalpark
  – Høyde321 moh.
  – Koord.45°29′27″N 14°41′22″Ø
MunningSisak i Sava
  – Koord.45°27′36″N 16°24′8″Ø
Sideelver
  – Høyre

Dobra, Korana, Glina
  – VenstreOdra, Lahinja

Kupa (kroatisk) eller Kolpa (slovensk) er en sideelv til Sava fra høyre side. Elven er 297 kilometer lang, hvorav 118 kilometer utgjør grense mellom Kroatia i sør og Slovenia i nord.

Kupa er den tredje lengste elven i Kroatia etter Sava og Drava, og dermed lengre enn Donau på kroatisk territorium.[2] Kupa er den tredje største sideelven til Sava etter Drina og Bosna, men den største av Savas sideelver i Kroatia.[1]

Elvens kilde finnes i landskapet Gorski kotar i den kroatiske nasjonalparken Risnjak, nordøst for Rijeka. Etter få kilometer i nordlig retning, ved sammenløpet med elven Čabranka, vender Kupa mot øst og blir grenseelv mellom Kroatia i sør og Slovenia i nord. Kupa fortsetter som grenseelv til den når broen ved Kamanje på kroatisk side. Deretter renner elven videre på kroatisk territorium. Kupa passerer byen Karlovac og munner ut i Sava ved Sisak. De eneste vannkraftverket langs elven er oppført ved Ozalj.

Bortsett fra en strekning på fem kilometer før utløpet i Sava, er elven ikke farbar.[1] I Sisak hvor elven renner inn i Sava, er det anlagt en havn, som idag nærmest ikke er trafikkert.[1]

Kupa har flommet over en rekke ganger; de største flommene fant sted i 1939, 1966, 1972, 1974, 1996 og 1998.[1]

Det øvre elveløpet regnes som rent og elven (som slovensk) ble i 2010 utpekt av Europakommisjonens program EDEN (European Destinations of ExcelleNse) som et anbefalt, ikke-tradisjonelt reisemål.[3]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Savakommisjonens internettside besøkt 9. november 2014
  2. ^ Kroatias statistisk årbok besøkt 9. november 2014
  3. ^ Internettsiden til EDEN besøkt 9. november 2014