Kritisk psykologi
Kritisk psykologi er et forskningsområde eller faglig perspektiv innen psykologi som bygger på kritisk teori. Kritisk psykologi utfordrer tradisjonelle oppfatninger i psykologifaget og prøver å bruke psykologiske forståelser på mer progressive måter. Kritisk psykologi har ofte vært opptatt av å sette fokus på maktrelasjoner mellom sosiale klasser og andre grupper av mennesker. Kritisk psykologi kan også betegne kritiske inspirerte retninger innenfor en rekke andre psykologiske underdisipliner.[1][2]
Kritisk psykologi ble etablert som en teoretisk posisjon i 1970-årene særlig ved Freie Universität Berlin, og inspirert av studentopprøret i 1968 og Frankfurtskolen, og hadde størst oppslutning i Tyskland. Den kritiske psykologien bygde også på tidligere psykologiske tenkere som Lev Vygotskij og Aleksej Leontjev, men tilføyde særlig en ideologikritisk dimensjon og en subjektproblematikk. Den tyske psykologen Klaus Holzkamp var særlig sentral i utviklingen av kritisk psykologi.[3]