Hopp til innhold

Kristine Aas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristine Aas
FødtKristine Grøn Colban
1. mars 1791Rediger på Wikidata
Død16. apr. 1863Rediger på Wikidata (72 år)
Christiania
BeskjeftigelseKomponist, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleJohannes Henriksen Aas
FarErik Andreas Colban
NasjonalitetNorge

Kristine Stine Grøn Aas (født Colban 1. mars 1793 i Bø i Vesterålen, død 16. april 1863[1] i Christiania) var en norsk forfatter, lyriker og amatørmaler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kristine Aas utga i 1829 anonymt boken Erindringer om Provst Erik Andreas Colban. Hun skrev blant annet teksten til sangen «En sang om den nordlandske bondestand». Sangen kalles også «Nordlands-sang», og var i 1832 den første trykte sang på nordnorsk dialekt.[2] Etter hennes død utkom en diktsamling, Nogle Digte i Christiania.

Hun er kjent som Nord-Norges første amatørmaler, og utførte i 1814 et par akvareller fra Vågan, og i 1820-årene malte hun et prospekt over Tromsø. To av hennes prospekter finnes i Tromsø museum.[3]

Som enke bosatte hun seg i Trondheim, hvor hun i 1837 var medstifter av Norges første barneasyl. Senere kom hun til Christiania, hvor hun i 1839 var med på å stifte Grønlands asyl. Hun skrev 12 sanger til Asylvennen i 1843.

Kristine Aas var datter av sogneprest Erik Andreas Colban (1760–1828) og Karen Angell (d. 1853. Hun ble i 1817[4] gift med sorenskriver, kancelliråd og stortingsrepresentant Johannes Henriksen Aas (1770–1822). Datteren Karen Magdalena Aas (1820–1900) giftet seg med skolemannen Hartvig Nissen.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1829: Erindringer om Provst Erik Andreas Colban (utgitt anonymt), Trondheim
  • 1864: Nogle Digte, Af Stine Aas, Christiania

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 267. ISBN 8257900109. 
  2. ^ Norsk visebok. [Oslo]: Grøndahl Dreyer. 1997. s. 634. ISBN 8250424670. 
  3. ^ Ryall, Anka (1991). kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Pax. s. 105. ISBN 8253015240. 
  4. ^ Prytz, A.R. (1901). Stamtavle over opdageren af Røros kobberverk Hans Olsen Aasens efterkommere. Røros. s. 27.