Kristiania Læseforening for Kvinder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Læsesalen i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62 i Oslo. Til høyre i bildet sees Ambrosia Tønnesens skulptur av Camilla Collett fra 1911.

Kristiania Læseforening for Kvinder ble opprettet i 1874. Camilla Collett var initiativtaker og en viktig inspirator. Allerede i 1832 hadde borgerskapets menn stiftet leseselskapet Athenæum. Kvinnene fikk adgang til Athenæum samme år som Læseforeningen ble stiftet. Men med Kristiania Læseforening for Kvinder kunne de selv bestemme hvilke bøker de skulle kjøpe inn og hvilke vedtekter som skulle gjelde, og de kunne låne med seg bøker hjem. I Norge skjedde det visse endringer i kvinnenes stilling på den tiden som Camilla Collett debuterte som forfatter. I 1854 hadde kvinner fått arverett på linje med menn, og i 1866 fikk de tilgang til å etablere seg som selvstendig næringsdrivende.

Forståelsen for at kvinner måtte få mulighet til å orientere seg i samfunnet, gjorde seg gjeldende over hele Skandinavia på denne tiden. Rundt 1870 var opplysning synonymt med det trykte ord og denne forståelsen ble godt målbåret av Camilla Collet.

Camilla Collett ønsket at Norge skulle ha en Kvindelig læseforening, slik Danmark hadde sin Kvindelig Læseforening i København (1872) og Sverige sin Stockholms läsesalong för damer (1866). Hun ga også støtet til at flere kvinnelige leseforeninger ble startet i Norge, som i Bergen, Trondheim og Skien.

Medlemskap var i teorien ikke begrenset til borgerskapets kvinner, men i praksis var det disse som sto i spissen da foreningen ble etablert. Her var Hedvig Mariboe sentral. Hun la en plan og la denne frem for Elise Aubert. Deres siktemål var en leseforening for «dannede damer» og da spesielt for dem som hadde dårlig råd, slik at de kunne få adgang til aviser, tidsskrifter og bøker. De fikk også støtte fra samfunnsengasjerte menn som konsul Thomas Heftye og flere pressefolk.

Utlånsrommet, biblioteket i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62.

Bakgrunnen for å opprette en kvinnelig leseforening i Kristiania var den samme som den hadde vært i København to år tidligere.

  • Den ville være et viktig forum i kvinnenes kamp for selvstendighet og borgerlige rettigheter.
  • Den ville gi dem mulighet til utvikling og utdannelse gjennom allsidig lesning, samkvem med betydelige pionerkvinner og adgang til å ytre seg i en større, halvoffentlig forsamling.
  • Den ville gi dem mulighet til å lære demokratiets spilleregler å kjenne.
  • De kunne følge med i tidens kulturelle og politiske strømninger.

I Nasjonalbibliotekets Småtrykksamling i Oslo finnes kataloger over hvilke bøker og tidsskrifter som både Kristiania Læseforening for Kvinder og Athenæum besto av. Litteraturen i de to leseforeningene er mer preget av sammenfall enn ulikheter. Tendenslitteraturen dominerer i begge samlinger, slik den også gjorde i bokhandelen, i bokhyllen og i avisomtaler. Likestillingsfeminismen, det at kvinner har samme egenskaper som menn og dermed skulle ha samme rettigheter, ble sterkt målbåret i 1870- og 1880-årenes tendenslitteratur.

Boksamlingen til Kristiania Læseforening for Kvinder bærer imidlertid preg av en bevisst anskaffelsespolitikk, der målet er å gi bedre tilgang til litteratur med et spesifikt kvinneperspektiv.

Foreningen ble oppløst i 1974.[1]

Norges dokumentarv[rediger | rediger kilde]

Arkivet etter Læseforeningen for Kvinder 1874–1974 er arkivert hos Nasjonalbiblioteket. Det ble tatt opp som en del av Norges dokumentarv i 2014.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stenstad, Asborg og Eide, Elisabeth: Camilla Collett, feminisme og leseforeninger for kvinner. St. Hallvard 3/2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]