Kredittvurdering
En kredittvurdering tar for seg kredittverdigheten til en person, et selskap eller til og med et land (makro-rating). Kredittvurderinger tar utgangspunkt i finansiell historikk og nåværende aktiva og passiva. Som regel gjør en slik vurdering det mulig for en långiver eller investor å anslå sannsynligheten for at låntakeren klarer å betale tilbake lånet.
Et dårlig resultat på kredittvurderingen indikerer høy risiko for at låntaker er betalingsudyktig på lånet, og fører dermed til høyere rentesats, eller til at kreditor nekter å låne ut penger.
Det er forskjell mellom ratingbyråer som Moody's og kredittvurderingsbyråer som originalen Dun & Bradstreet, Experian Creditsafe og Kredittopplysningen. Utstedere av verdipapirer vil typisk kjøpe en rating av selskaper som Moody's, Fitch Ratings eller Standard & Poor's, for å kunne verdisette verdipapirene riktig. Men eksempelvis vil en bank kjøpe kredittvurderingløsninger av Bisnode, Experian, Creditsafe, Kredittopplysningen, for å kunne ta en beslutning om en person/foretak får innvilget lån (og på hvilke premisser), basert på ønsket risikoprofil fra kundens side. Likheten for alle modellene er at de alle måler sannsynligheten for betalingsudyktighet i den gitte ratingklassen.
De mest kjente ratingselskapene er Moody's, Standard & Poor's og Fitch Ratings. I USA snakker man om «de tre store» kredittvurderingsbyråene, som er Dun & Bradstreet, Equifax og TransUnion.
Dun & Bradstreet oppstod gjennom fusjonen i 1933 da The Bradstreet Company (stiftet i 1849) slo seg sammen med R.G. Dun Company, et selskap som kjøpte opp Mercantile Agency. Oppkjøpet som fant sted i 1859, førte til at Mercantile Agency byttet navn til R.G. Dun & Company.
Kredittvurderingsbyråer som vurderer privatpersoner og/eller bedrifter i Norge er: Bislab AS, Bisnode Norge AS, Creditsafe Norway AS, Experian AS og Kredittopplysningen AS.[1] Experian i Norge har inngått et samarbeid med fintech-aktøren Defero[2], som går ut på å tilby privatpersoner gratis innsyn i egne kredittdata.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Konsesjon for kredittopplysningsvirksomhet - Datatilsynet». www.datatilsynet.no. Arkivert fra originalen 11. april 2016. Besøkt 4. november 2015.
- ^ «Defero». defero.no (engelsk). Besøkt 2. mai 2020.