Krameria
| Krameria | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Krameria L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | rosider | ||
| Orden | leddbladordenen | ||
| Familie | Krameriaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 18 | ||
| Utbredelse | Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Krameria er ei planteslekt og den eneste slekta i familien Krameriaceae.
De er busker eller urter med hele blad som sitter spredt. De har ofte torner. Blomstene er svært spesielle; de er femtallige og zygomorfe og minner litt om erteblomster. Frukten er en tornete nøtt. Krameria er halvparasitter som snylter på røttene til andre planter.[1][2][3][4]
Slekta er utbredt i varme, tørre og halvtørre strøk i Den nye verden. Ti arter vokser i Nord- og Mellom-Amerika fra Kansas gjennom sørvestlige USA til Costa Rica. Én av disse artene har disjunkte bestander i Florida og Georgia. I Sør-Amerika er det seks arter fra nordlige Colombia til østlige Brasil. Én av disse finnes nordover til Sinaloa i Mexico og De store og små antiller. Ytterligere to arter finnes i vestlige Sør-Amerika i Peru, Bolivia, nordlige Chile og Argentina.[5]
Krameria ble i Cronquist-systemet regnet til en egen familie Krameriaceae, som ble antatt å være beslektet med blåfjærfamilien. Fylogenetiske studier tyder på at Krameria er søstergruppen til leddbladfamilien (Zygophyllaceae), og i APG II-systemet kunne Krameria valgfritt inkluderes i Zygophyllaceae. Krameria har lite til felles med Zygophyllaceae, og i APG III-systemet er den igjen regnet til en egen familie i leddbladordenen (Zygophyllales).[1]
Røttene til et par av artene tørkes og brukes til medisinske formål. De kalles rataniarot og blir blant annet brukt mot diaré og betennelser i munnhulen.[6]
Galleri
[rediger | rediger kilde]
Vekstform Krameria erecta
Hårete stengel og blad hos Krameria tomentosa
Blomst hos Krameria erecta
Frukt hos Krameria grayi
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Krameriaceae». APWEbsite. Besøkt 9. desember 2025.
- ↑ «Krameria». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 9. desember 2025.
- ↑ «Krameriaceae». The Parasitic Plant Connection. Besøkt 9. desember 2025.
- ↑ «Krameriaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 9. desember 2025.
- ↑ Beryl B. Simpson m.fl. (2004). «Species relationships in Krameria (Krameriaceae) based on ITS sequences and morphology: implications for character utility and biogeography». Systematic Botany. 29 (1): 97–108. ISSN 1548-2324. JSTOR 25063940.
- ↑ «Ratanhia». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 9. desember 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Krameria i Encyclopedia of Life
- (en) Krameria i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Krameria hos ITIS
- (en) Krameria hos NCBI
- (en) Krameria hos The International Plant Names Index
- (en) Krameria hos Tropicos
- (en) Kategori:Krameria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Krameria – detaljert informasjon på Wikispecies
