Kraftledning

En kraftledning er en elektrisk leder som brukes til å overføre elektrisk energi. Navnet kraftlinje brukes gjerne på overføringslinjer som overfører energi over lange distanser ved høye spenninger, typisk fra 110 kV til 500 kV, men også høyere spenninger brukes noen steder. Dette systemet med kraftledninger utgjør sentralnettet, som overfører energi både på tvers av Norge, men også på tvers av grenser til naboland. I Norge eies og opereres disse høyspentlinjene av Statnett.

Historie

Verdens første kommersielle kraftoverføring over lengre avstand var i 1893 mellom Hällsjöns kraftstation (Smedjebacken kommune) og Grängesbergs gruver (Grängesberg), en strekning på 15 kilometer.^[1] Vannkraften kom fra Vasselsjön og ble overført med vekselstrøm.

Oppbygging

Kraftledninger må være bygget av et materiale som har god elektrisk ledningsevne for å kunne overføre nok effekt med tilfredsstillende lave tap. For å oppnå dette benyttes det flere forskjellige måter å bygge ledningen på. Som oftest inngår aluminium, på grunn av sin gode ledningsevne, tilgjengelighet og lave vekt. Lav vekt er et viktig poeng ettersom det ofte kan være langt mellom mastene som holder ledningen, for eksempel når ledningen spennes over en fjord. Normalt er det flere tynne aluminiumledere som er tvinnet om en kjerne av et strukturelt sterkt materiale, for eksempel stål eller karbon. Ved å tvinne ledningene på denne måten oppnår man også en mer fleksibel ledning enn om man bare hadde hatt ett stykke metall.

Linjetap

Målet er å få overført nok energi til å møte behovene over alt samtidig som man sørger for at linjetapene holder seg lave. Tapene forekommer ved at energi i form av varme dissiperes langs linjen, slik at mindre energi enn det som ble sendt faktisk kommer frem. Tap på linjen forekommer som følge av linjens resistans, og er gitt av formelen P_tap = RI². R er resistans på hele linjen, og I er strømmen som føres langs linjen. Ettersom effekten som overføres er produktet av strøm og spenning, vil vi ved å øke spenningen få en lavere strøm (I), og dermed også lavere tap. Dette er grunnen til at høyspenning benyttes for å overføre energi over lange avstander.