Kråkeslottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kråkeslottet
Generell informasjon
SjangerReality-tv
Prod.landNorge
Sendeår2002
Sesonger1
Episoderca. 70
Lengde25 (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederHalvard Haldorsen
Sending
Periode21. jan. 200212. apr. 2002
TV-kanalTV3 Norge
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3
Eksterne lenker
IMDb

Kråkeslottet var en norsk reality-tv-serie som gikk på TV3 i 2002. Konseptet gikk ut på at 13 deltagere skulle bo i et gammelt forlatt bygg og fikse det opp, for å åpne pensjonat. Deltagerne ble stemt ut en etter en. Vinneren fikk en halv million skattefrie kroner. Halvard Haldorsen var programleder.

Kråkeslottet var vårens storsatsing på TV3 i 2002,[1] men seertallene ble meget lave og serien endte opp som en av kanalens største flopper.[2] Dette førte til at annonsørene forsvant. Produksjonen var i tillegg forfulgt av problemer: Bare noen uker etter sendestart nedla brannvesenet bruksforbud i forbindelse med overnatting i huset. Sikkerhetsmessig var tilstandene i bygningen under enhver kritikk og TV3 ble pålagt å foreta nødvendige utbedringer. Deltakerne måtte overnatte på et annet hotell i mellomtiden.[3] Etter serien oppstod det i tillegg krangel mellom de to finalistene med påstander om juks. Krangelen endte opp i rettsapparatet.

Produksjonskostnadene var på 20 millioner kr.[4]

Om serien[rediger | rediger kilde]

Programmet ble sendt på TV3 hver dag klokka 20.00 (unntatt søndag). Under direktesendingen på lørdager skulle én deltaker stemmes ut. Deltakerne nominerte, men det var seerne som skulle bestemme. Dersom de var er uenige, må denne deltakeren velge en annen som skal sparkes ut av hotellet. I kjelleren lå «Det svarte rommet». Her skulle deltakerne skrive brev en gang i uka og begrunne hvem de vil stemme ut. Finalistene måtte oppholde seg i bygningen i 12 uker. Sistemann ut av hotellet vant en halv million kroner.

Ca 2000 personer hadde søkt om å få bli med. TV3 dro også på turné rundt om i landet for å lete fram kandidater selv.[5]

Kråkeslottet ble innspilt i en gammel sveitservilla fra 1914 som ligger ved Dicks vei 14 i Lysaker. Bygningen hadde da stått og forfalt siden begynnelsen av 1970-årene. I 2006 kjøpte Jens Ulltveit-Moe bygningen for 20 millioner kr. Han hadde til hensikt å rive bygget og bygge en 700 kvadratmeter stor praktbolig på tomta.[6]

Deltagere[rediger | rediger kilde]

  • André Iversen (vinner)
  • Kine Naustdal (f. 1979) (finalist)[7]
  • Espen Asbjørnsen (f. 1979)(semifinalist)[1]
  • Desiree Hafstad (transkjønnet (f.1967) fra Bergen – også kjent som Désirée Victoria Sælen Hafstad.[8])
  • Christine T. Vistung (f. 1971)[1]
  • Per Martin Tanggaard (f. 1974)[1]
  • "Anne" Lisa Kanteh (f. 1983)[1]
  • Lasse Myrdal (f. 1961) fra Gran[1]
  • Cathrine Johnsen[1]
  • Camilla Sæther (f. 1981)[1]
  • Birgitta Grimeland (f. 1958)[1]
  • Didrik William Skui (f. 1975 - d. 2021) fra Brevik[1]
  • Renato Manzi (f. 1952) fra Oslo[1]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Serien ble en flopp for TV3 og kunne ikke på langt nær måle seg med suksess-serier som Robinsonekspedisjonen. Seertallet var under 30 000 enkelte dager og finalen ble kun sett av 64 000.[9]

Tallene for premieren av programmet var gode med 220 000 seere, men allerede etter to uker falt tallene betraktelig. Allerede ved den andre av lørdagens direktesendinger (med utstemming av en av deltakerne) var seertallene falt så langt ned som til 74 000.[10] Etter nesten tre uker på lufta besluttet TV3 å flytte lørdagens direktesendinger til mandager i håp om å bedre seertallene.[11] En måneds tid etter premieren besluttet kanalen å flytte seriens sendetidspunkt fra klokka 20.00 til 19.00 i et forsøk på å bedre de elendige seertallene. På det laveste hadde seertallene for programmet da vært nede i 28 000 seere.[12] Disse endringene hjalp imidlertid ikke på seertallene og serien nådde en ny bunnotering på 22 000.[13] Virkningene av de lave seertallene var at annonsørene sviktet TV3. Kanalen hadde per april 2002 solgt 20,5 prosent mindre reklame sammenliknet med samme periode i 2001.[14]

Etterspill med påstander om juks og rettssak[rediger | rediger kilde]

Ikke alle likte at André Iversen gikk av med seieren på en halv million kroner. Flere av deltakerne kontaktet advokat for å få seieren kjent ugyldig. Bakgrunnen for protestene var at de fornærmede mente at André Iversen og Espen Asbjørnsen skal ha avtalt å dele gevinsten dersom en av dem vant. Iversen sa til sitt forsvar at «Jeg betaler kanskje husleia og spanderer kanskje en sydentur på ham, men det har aldri vært snakk om at vi har avtalt på forhånd å dele premiepotten».[15] Bakgrunnen for oppstyret var uttalelser som falt på slutten av serien da Iversen havnet i «stolen» mot Asbjørnsen. Det var på det tidspunkt kun tre deltagere igjen, Espen Asbjørnsen, Kine Nausdal og Andre Iversen. En av de to guttene skulle skulle sendes hjem, og da sa Iversen på direkten til seerne at «vi gutta eventuelt ville dele premiesummen på 500.000». Han ba seerne stemme på den som hadde størst sjanse mot Kine i finalen. Resultatet ble at Iversen ble igjen og vant Kråkeslottet. I kontrakten med Strix, produksjonsselskapet til TV3, sto det at deltagere som gjorde avtale om å dele en eventuell gevinst skulle bortvises umiddelbart. Når så ikke skjedde, trodde han at alt var i orden.[16]

I april 2004 opplyste VG at saken ville ende i retten den 11. mai 2004. Det ble gjort kjent at Kine Naustdal krevde produksjonsselskapet Strix for premiesummen på 500 000 kroner, pluss renter. Naustdal tapte for André Iversen, men mente at Iversen burde vært diskvalifisert fordi han hadde gjort en avtale om å dele pengepremien med deltageren Esben Asbjørnsen. Hennes advokat, Stig Walle, mente at dette var kontraktsbrudd. Advokat Jan Morten Evertsen representerte produksjonsselskapet Strix, og fastholdt på sin side at de hadde overholdt avtalen som ble tegnet med deltagerne.[17]

Naustdal tapte rettssaken. Oslo tingrett kom fram til at hun ikke var en part i avtaleforholdet mellom Iversen og Asbjørnsen og Strix og at hun ikke hadde rettigheter overfor TV-produsenten som følge av disses kontraktsbrudd. Dermed ble Strix Televisjon AS frifunnet og Naustdal må betale 54.500 kroner i saksomkostninger.[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Aftenposten Aften - 13 kråker i slottet (21.1.2002, s.34-35)
  2. ^ NRK - Milliontap for TV3 (8.4.2002)
  3. ^ VG - Blått lys for Kråkeslottet (19.2.2002)
  4. ^ Aftenposten morgen – Fiaskorekke gir krise i TV3 (22.2.2002, s.13)
  5. ^ «30 000 vil bli reality-stjerner». Dagbladet. 7. januar 2002. Besøkt 28. september 2008. «skal være en mellomting av «Ondskapens hotell» og «Hotell i særklasse»» 
  6. ^ E24 - Bygger luksuspalass (2.5.2006)
  7. ^ VG - «Kråkeslott»-krangel ender i retten (29.4.2003)
  8. ^ «Skiftet kjønn Nå blir Desirée seermagnet». Dagbladet. 21. januar 2002. Besøkt 28. september 2008. «Desirée Hafstad skiftet kjønn for 13 år siden» 
  9. ^ «Kjent og sær». Dagbladet. 20. mars 2006. Besøkt 28. september 2008. «Problemet var at seerne var ikke så mange. Faktisk snaut 30 000 på enkelte dager» 
  10. ^ ««Kråkeslottet» sliter». Dagbladet. 5. februar 2002. Besøkt 28. september 2008. 
  11. ^ «Flytter «Kråkeslottet»». Dagbladet. 9. februar 2002. Besøkt 28. september 2008. «TV3 gir opp lørdagskvelden som den store dagen for fiaskoprogrammet «Kråkeslottet». » 
  12. ^ «TV3 flytter virkelighetsserien «Kråkeslottet» fra klokka 20». Dagbladet. 25. februar 2002. Besøkt 28. september 2008. 
  13. ^ «...og enda flere dropper «Kråkeslottet»». Dagbladet. 27. mars 2002. Besøkt 28. september 2008. 
  14. ^ «Full svikt for TV3». Dagbladet. 12. april 2002. Besøkt 28. september 2008. «Også annonsørene svikter kanalen.» 
  15. ^ «Reality-tapere protesterer». Dagbladet. 16. april 2002. Besøkt 28. september 2008. «En eller flere av deltakerne har kontaktet advokat for å få seieren kjent ugyldig.» 
  16. ^ «Vinneren av Kråkeslottet kan bli saksøkt». Sandefjord Blad. 4. oktober 2002. Besøkt 29. september 2008. 
  17. ^ «Norges første reality-rettssak». VG. 21. april 2004. Besøkt 29. september 2008. 
  18. ^ «Kråkeslottet-deltaker tapte i retten». Nordlys. 24. mai 2004. Arkivert fra originalen 1. juni 2004. Besøkt 29. september 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]