Kouros
Kouros (flertall kouroi, gresk κοῦρος) er et moderne begrep for de representasjoner som ved statuer av unge menn, vanligvis nakne, fra den arkaiske perioden i antikkens Hellas. Slike statuer er funnet over hele den gresktalende verden. Den tidligste bevarte eksemplet er to marmorstatuer i legemsstørrelse fra den joniske helligdommen på øya Delos[1], som er datert til begynnelsen av 600-tallet f.Kr.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Den kanoniske eller standardiserte formen av kouros fortsatte fram til begynnelsen av klassisk tid da kunstnerne hadde oppnådd en såpass høy grad av dyktighet innenfor anatomi, om ikke naturalisme, at de gradvis brøt ut fra standardformen, noe som kan bli sett i overgangsformer som Kritiosgutten, ca. 480 f.Kr. Disse frittstående skulpturene var vanligvis i marmor, men kunne også bli gjort i tre, bronse og terrakotta.
Kourostypen synes ha hatt flere funksjoner. Det er sikkert at den ble benyttet for å representere guden Apollon, noe som er attestert ved dens avbildning på vasemaleri i forbindelse med bønn.[2] Tilsvarende er Diodoros' beskrivelse av statuen av Apollon på Samos[3] som «Egyptiske verker med hans armer hengende ved hans side og beina skilt”». Imidlertid er ikke alle kouros-statuer av en guddom; mange har blitt oppdaget i kirkeplasser hvor de mest sannsynlig tjente som minnesteiner for den gravlagte, også en type som ble brukt som minnesmerker over seirer i atletiske leker. Pausanias beskriver en statue av atleten Arrhichion som var framstilt som en kouros[4], og noen kouroi har blitt funnet i helligdommer som ikke tilhørte Apollon. Noen kouroi som ble plassert på gravsteder fikk ikke inskripsjonen med navnet til guddommen, men til en dødelig, eksempelvis brødrene i Delfi, Kleobis og Biton, som ble beæret for deres fromhet med tvillingstatuer i denne stilen.
Diodoros forsikrer at verkene av Daidalos hadde den samme formen som eldre egyptiske statuer, og at den kouros som er kjent som Apollon av Samos «minner om egyptiske verker». En direkte påvirkning fra egyptisk monumental skulptur (spesielt gudefiguren Horus) og kouros-typen har lenge vært antatt, ikke minst på grunn av de kjente handels- og kulturforbindelser som eksisterte siden midten av 600-tallet f.Kr. En nyere studie gjort av Eleanor Guralnick benyttet målinger med fotogrammetri og klyngeanalyser[5] til en rekke greske og egyptiske statuer og fant den sterkeste korrelasjon mellom den andre kanon av det 26. egyptiske dynasti og kouroi fra slutten av 600-tallet og begynnelsen av 500-tallet f.Kr.[6]
Den absolutte kronologi av kouros-formen er usikker. Ingen av skulpturene har sikre dateringer. Det er også en sterk homogenitet på tvers av ulike regionale skoler: hvor anatomiske nyvinninger ble tilpasset synes de å ha spredt seg hurtig blant de forskjellige verkstedene slik at «regionale forskjeller ble blandet sammen i en felles framgang».[7] Sluttligen er utviklingen av kouros-typen slik vi forstår den basert på en relativ kronologisk avgrensning grunnlagt av Gisela Richter. Hun har skilt ut seks grupper basert på deres felles anatomiske trekk.
Deres kvinnelige motpart i skulpturen var korai. I tillegg er det en rekke mindre sittende par og det finnes også representasjoner av mytologisk beist eller udyr i perioden som kan gitt trekk til kouros-typen.
Kulturell opprinnelse og utvikling
[rediger | rediger kilde]I henhold til Herodot[8] inviterte farao Psammetikus I (Psamtik I) jonere og kariere til å bosette seg på land som ble gitt til dem langs Nilen, og de ble de første utlendinger som boseatte seg i Egypt. Det er ingen tilfeldighet at store marmorstatuer begynte å erstatte mindre xoana (treskulpturer) i greske templer rundt år 650 f.Kr.[9] Den opprinnelige kouroi ble skapt på en tid da antikkens Hellas var kulturelt påvirket av oldtidens Egypt.
En del trekk som åpenbart er tatt fra egyptisk skulptur er:
- En frontal positur med ingen torsjon (vridning) i kroppen. Hodet rett, øynene frontale, ansiktet flatt, hodet kvadratisk, midjen smal, musklene sparsommelige og svakt beskrevet.
- Venstre fot foran uten sammenheng med hoftenes plassering. Denne karakteristiske rigide frontale posituren går igjen i statuer av egyptiske faraoer.
- Armene henger rett ned med fingrene kurvet, tommelen framover, skjønt noe få viser en arm som rettet framover ved albuen og holder et offer.
- Et vagt, utydelig smil på leppene, det arkaiske smil.
Noen ulikheter er:
- Egyptiske statuer er støttet av en søyle eller støtte bak. Greske er frittstående.
- Egyptiske menn har lendeklede mens de greske kouroi er alltid nakne.
Kourosen fra Anavyassos (annet navn: Kroisos Kouros) viser et stort skritt mot en mer naturalistisk uttrykksform. Gravmarkøren er datert til ca. 100 år etter den eldste fundne kouros. Skulptøren har holdt seg til tradisjonen ved utformningen av håret, men har gjort kroppens proporsjoner mer runde.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Delos Museum A4085 & A334, Se Richter, Kouroi, side 27
- ^ BM, E336
- ^ I.98.9, se Richter Kouroi. Side 1
- ^ VIII.40.I
- ^ Klyngeanalyse = en multivariabel analysemetode for å identifisere grupper (klynger, engelsk «clustere») av objekter, egenskapers eller materielle verdiers likheter
- ^ Guralnick, E.: Proportions of Kouroi, ss.461, AJA, 1978
- ^ Richter Kouroi, side 5
- ^ Herodot: Historier, II.1.54.
- ^ Richter: A Handbook of Greek Art. Side 48-49.
- ^ Woodford, Susan (1991). Gresk og romersk kunst. Saltrød: Forsythia. s. 10. ISBN 8291004021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Boardman, J.: Greek Sculpture: The Archaic Period, a handbook, 1991.
- Buschor, E.: Frühgriechische Jünglinge 1950.
- Deonna, W.: Les 'Apollons Archaïques', étude sur le type masculin de la statuaire greque au VIme siècle avant notre ère, 1909.
- Caskey, L. D.: The Proportions of the Apollo of Tenea, American Journal of Archaeology, 73, 1924.
- Guralnick, Eleanor: Profiles of Kouroi, American Journal of Archaeology, Vol. 89, No. 3 (Jul., 1985), ss. 399-409.
- Guralnick, Eleanor: The Proportions of Kouroi, American Journal of Archaeology, 1978
- Richter, Gisela M.A. (1963): A Handbook of Greek Art. Third Edition Newly Revised. London: Phaidon Publishers Inc., sidene 47-83.
- Richter, Gisela. M. A.: Kouroi, Archaic Greek Youths, A study of the development of the Kouros type in Greek sculpture, 1960.
- Weidemann, Einar (1989). Antikken i perspektiv: kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma. [Oslo]: Aschehoug. s. 23–24. ISBN 8203130305.
- Woodford, Susan (1991). Gresk og romersk kunst. Saltrød: Forsythia. s. 5-12. ISBN 8291004021.