Kortikosteroid
Kortikosteroider (KS), også kalt binyrebarkhormoner og kortikoider, er en gruppe medikamenter bestående av cirka 50 steroidhormoner som produseres i binyrebarken (cortex glandulae adrenalis), hvorav navnet. Begrepet brukes også om syntetiske forbindelser med lignende effekt, disse brukes i behandlingen av et vidt spekter medisinske tilstander. Kolesterol er utgangspunktet for syntese av de naturlige kortikosteroidene, og progesteron utgjør grunnstrukturen.[1]
Kortikosteroider er betennelsesdempende medikamenter som kan være meget effektive i flere sammenhenger, men de kan også gi betydelige bivirkninger. Forhøyet blodtrykk, høyt blodsukker og svekkelse av skjelettet (som beinskjørhet og osteoporose) er noen av dem. Langvarig bruk av steroider krever langsom og gradvis nedtrapping av dosene. Avslutt aldri steroidbehandlingen uten å ha konsultert med din lege først! Dersom du begynner å føle deg dårlig under nedtrapping av steroider, så må du kontakte lege snarest (helst behandlende lege).[1]
Kortikosteroider er viktige som tillegg til vanlige smertestillende legemidler, særlig ved nerveutløste (nevropatiske) smerter som er forårsaket av trykk fra en svulst eller innvekst i nerver eller andre smertefølsomme strukturer.
Hovedklasser[rediger | rediger kilde]
- Mineralkortikoider (f.eks. aldosteron) produseres i binyrens Zona glomerulosa. Bidrar til regulering av elektrolytt- og vannbalansen i kroppen.
- Glukokortikoider (f.eks. kortisol) produseres i Zona fasciculata er blant annet involvert i karbohydratmetabolismen.
- Androgene kjønnshormoner (f.eks. DHEA) produseres i Zona reticularis.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b NHI-redaksjonen (2019) Stans av langvarig kortisonbehandling. NHI.no, 2019. Besøkt 2019-05-09.