Kontrajihadisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En typisk kampsak for bevegelsen er mobilisering mot konstruksjon av moskeer

Kontrajihadisme (etter engelsk counterjihad) eller antijihadisme er en anti-islamistisk ideologi som i hovedsak springer ut fra amerikanske og europeiske internettmiljøer. Bevegelsen er preget av konspirasjonsteorier om islamisering av Europa og beskrives av kritikere som islamofob, høyreradikal, høyreekstremt eller nyfascistisk.[1] I sin mildeste form prøver kontrajihadisme å bekjempe og sette lys på radikal islamisme. I sin mer «ekstreme» form er kontrajihadisme i opposisjon til muslimsk innvandring og islam generelt.[2]

Den kontrajihadistiske bevegelsens historie[rediger | rediger kilde]

Al-Qaida sine terrorangrep på tvillingtårnene og andre mål i USA den 11. september 2001 førte til en økende islamofobi i den vestlige verden.[3] USAs kriger i Afghanistan (2001) og Irak (2003) som var et resultat av terrorangrepet, ledet til opprettelsen av flere "krigsblogger" som omtalte krigen mot terror i nesten utelukkende positive ordlag og var negativt innstilt til Islam.[4] Det begynte etterhvert å vokse frem blogger som blandet krigsbloggernes retorikk med ideen om islamiseringen av Europa.[5] En av de mest kjente av disse bloggene er Gates of Vienna (etablert 2004) som siden skulle bli en viktig premissleverandør for det kontrajihadistiske miljøet.[6]

I 2005 ga den sveitsiske forfatteren Gisele Littman ut Eurabia under pseudonymet Bat Ye'Or. Det sentrale temaet i denne boken er hvordan muslimene har prøvd og ta over Europa siden middelalderen, og har siden 1973 alliert seg med europeiske politikere for og få dette til.[7] Ideen om en indre fiende er ikke ny og har vært en integrert del av mange høyreekstreme ideologier i lang tid som for eksempel Nazismens anti-semittisme. Boken slo an i store deler av det kontrajihadistiske miljøet og begreper fra boken har blitt brukt blant annet på English Defence League sine nettsider.[8] Andre eksempler på bokens innflytelse er den norske bloggeren Fjordman som har gitt ut Defeating Eurabia om Eurabia teorien.

Den 26. september 2006 ble et av de første forsøkene på å skape en samlet front i det kontrajihadistiske miljøet. Det desentraliserte nettverket 910 Group ble opprettet opprettet for å fungere som et samlingspunkt koordinere gjøremålene til kontrajihadistiske grupperinger og individer i Amerika og Europa. Gruppen skiftet navn til Center For Vigilant Freedom i 2007 og International Civil Liberties Alliance i 2009. Det ble også opprettet andre overnasjonale nettverk med fokus på Europa blant annet Stop Islamisation of Europe i 2009 og European Defence League i 2010.[9]

I 2009 ble English Defence League (EDL) opprettet. EDL har siden fungert som en viktig spreder av kontrajihadistisk ideologi og har blant annet vært sentral i opprettelsen av forskjellige Defence Leagues rundt i Europa blant annet Norsk Forsvarsallianse.[trenger referanse] Bevegelsen definerer ikke seg selv på denne måten.[10]

Premissleverandører og ideologisk rammeverk[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere personer, blogger og nettsider som har vært sentrale premissleverandører i utviklingen av den kontrajihadistiske ideologien. Sentrale bidragsytere er den norske bloggeren Fjordman (Peder Nøstvold Jensen), Oriana Fallaci, nettsiden Gates of Vienna, Bat Ye’Or og Robert Spencer. Sentralt for kontrajihadismen er konspirasjonen om Eurabia[7], muslimenes ønske om å ta over Europa. Denne konflikten hevdes å strekke seg tilbake til de muslimske maurernes inntog i Spania. Kontrajihadistene er i oppfatningen av at innføring av halal mat og innvandring fra muslimske land er bevis for den økende «islamiseringen» av Europa og vesten[7].  

Kontrajihadistiske grupper og bevegelser[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere bevegelser som har blitt definert som kontrajihadister av akademikere såvel som anti-rasistiske organisasjoner.[hvem?] De kanskje mest kjente eksemplene i Norge er Norwegian Defence League og Stopp Islamiseringen av Norge. I Europa finnes det flere profilerte organisasjoner og bevegelser, eksempelvis beskriver kritikere English Defence League[11] i England og PEGIDA i Tyskland[12] som kontrajihadister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://snl.no/kontrajihad
  2. ^ William, Davis; Lowles (2012). The Counter-Jihad movement: The global trend feeding anti-muslim hatred. London: HOPE not hate. s. 6. 
  3. ^ HOPE not Hate (2013). Political Islamophobia: How anti-Muslim hatred is used by political parties in Europe. HOPE not Hate. s. 4. 
  4. ^ Strømmen, Øyvind (2011). Det mørke nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Oslo: Cappelen Damm. s. 48–49. 
  5. ^ Strømmen, Øyvind (2011). Det mørke nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Oslo: Cappelen Damm. s. 50. 
  6. ^ Davis, William; Lowles (2012). The Counter-Jihad movement: The global trend feeding anti-muslim hatred. London: HOPE not Hate. s. 87. 
  7. ^ a b c Brun, Hans; Meleagrou-Hitchens (2013). A Neo-Nationalist Network: The English Defence League and Europe's Counter-Jihad Movement (PDF). London: Kings College. s. 45. 
  8. ^ Brun, Hans; Meleagrou-Hitchens (2013). A Neo-nationalist Network: The English Defence League and Europe’s Counter-Jihad Movement. (PDF). London: Kings College. s. 46. 
  9. ^ William, Davis; Lowles (2012). The Counter-Jihad movement: The global trend feeding anti- muslim hatred. London: HOPE not Hate. s. 13. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2016. Besøkt 4. januar 2016. 
  11. ^ http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread315411/#post_315411 Arkivert 5. desember 2015 hos Wayback Machine.
  12. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-landet-uten-muslimer-er-islamfrykt-en-folkebevegelse--Bjorn-Stark-8255336.html

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • HOPE not hate: Topp ti sentrale aktører i den globale kontrajihadismen. Link: http://www.hopenothate.org.uk/counter-jihad/people/
  • Garland, Jon og Treadwell, James. No surrender to the taliban: football hooliganism, islamophobia and the rise of the English Defence League. Papers from the British Criminology Conference 2010, 2010, nr.10.
  • Shoaib Sultan, Rune Berglund Steen og Kari Helene Partapuoli (Red.) Høyreekstremisme i Norge. Oslo: Antirasistisk senter, 2012.
  • Allen, Chris. Opposing Islamification or promoting Islamophobia? Understanding the English Defence League. Patterns of Prejudice. volum 45, bind 4 (2011).
  • HOPE not hate. Political Islamophobia: How anti-Muslim hatred is used by political parties in Europe. Utgiver: HOPE not hate, 2013.