Kongedømmet Kuru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beliggenheten til kongedømmet kuru i jernalderens vediske India

Kuru (devanagari: कुरु) var navnet på en indoarisk kshatriya-stamme i det nordlige India, deres kongedømme under den vediske periode og senere den republikanske staten Mahajanapada. Kongedømmet var lokalisert i området som idag utgjør Haryana og Delhi. Kuru dannet det første politiske senter for indoarierne etter den Rigvediske perioden, og etter deres tilsynekomst i Punjab begynte redigeringen av de vediske tekstene. Arkeologisk tilsvarer de den svart- og rødmalte keramikk-kulturen fra det 12. til det 9. århundre f.Kr. På denne tiden ble jern tatt i bruk i det vestlige India. Jern omtales ikke i Rigvedas hymner, men i Atharvaveda omtales det som «det sorte metallet» (śyāma ayas).

Atharaveda (XX.127) omtaler Parikshit som konge over Kuruene. Hans sønn Janamejaya opptrer både i Satapatha Brahmana og Aitareya Brahmana. Kuruene er ofte omtalt i den senere vediske litteraturen i samband med panchalaene.

Chkarvarti Samrat Kuru var «konge over jorden» og kuru-kongedømmet ble regjert av Kurudynastiet. Det var også et annet kongedømme, kalt kongedømmet Uttara Kuru, nord mot Himalaya. Indias kuru-kongedømme lå mellom elvene Sarasvati og Ganges. Det ble senere splittet i de to kongedømmene Kurujangala og det opprinnelige Kuru.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.