Kommunistloven

Kommunistloven, formelt Lov om Forbud mod kommunistiske Foreninger og mod kommunistisk Virksomhed, var en dansk lov som ble vedtatt 22. august 1941 og som forbød kommunistiske partier og organisasjoner i Danmark, herunder først og fremst Danmarks Kommunistiske Parti.

Loven, som ble vedtatt av en enig Riksdag, trådte i kraft med tilbakevirkende kraft. Den var en legalisering av politiets arrestasjon av de vel 300 kommunistene som hadde vært tilbakeholdt siden 22. juni 1941 i Horserød og gjorde det også fremover mulig å internere og arrestere kommunister med henvisning til at de utgjorde en fare for statens sikkerhet. Tre riksdagsmedlemmer, herunder Villy Fuglsang, ble arrestert med hjemmel i kommunistloven. 150 av de danske kommunistene ble sendt til Stutthof konsentrasjonsleir i Polen, hvor 22 av dem døde.

Loven anses å være i strid med den grunnlovssikrede foreningsfriheten. Grunnlovstridigheten har dog vært omdebattert, idet det for lovens overensstemmelse med grunnloven har vært hevdet at det forelå en nødrettssituasjon. Ved vedtagelsen av kommunistloven ble de tre kommunistiske medlemmene av Riksdagen arrestert. Arrestasjonene ble ikke konkret godkjent av Riksdagen (som dog enstemmig hadde vedtatt loven), men ble alene godkjent av statsminister Thorvald Stauning, hvorfor det av lovens kritikere hevdes at også arrestasjonene var grunnlovsstridige.

Etter annen verdenskrig ble loven i Ugeskrift for Retsvæsen omtalt som «skjendig», og interneringen av de danske kommunistene regnes for å være et av de sorteste kapitler i samarbejdspolitikkens historie.

Litteratur

• De forvarede – politiske fanger 1941-45, af Leif Larsen, Gyldendal 2001