Kombucha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kombucha med bakteriekultur.

Kombucha er en betegnelse på et bredt spekter av gjærede, lett sprudlende, søtlig sorte eller grønne teer, som skal drikkes kalde og som angivelig skal ha en helsemessig fordelaktig virkning på den som drikker den. Imidlertid er helsegevinsten ved å drikke kombucha omstridt, og det har også blitt rapportert om direkte negative ettervirkninger av å innta kombucha.[1]

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Kombucha fremstilles ved å tilsette teen en «symbiotisk 'koloni' av bakterier og gjær» (engelsk: symbiotic culture of bacteria and yeast – forkortet SCOBY).[2] Det varierer hvor stor mengde mikrobiotiske populasjoner en 'SCOBY' inneholder, men gjærkulturen omfatter generelt Saccharomyces (en probiotisk sopp) og andre sopparter, samt et bakterielle komponent som nesten alltid inneholder Gluconacetobacter xylinus, for å oxydere alkohol som er fremstilt ved gjæring til eddiksyre og andre syrer.

Opprinnelse og etymologi[rediger | rediger kilde]

Det er ukjent hvor i verden kombuchaen oppstod, og det er også usikkert hvor selve navnet stammer fra.[3] Historisk sett har kombucha blitt tilberedt i hjemmene eller av lokale produsenter, men på slutten av 1990-tallet ble kombucha det mulig å kjøpe kombucha i nordamerikanske butikker. På kinesisk kalles drikken chájūn (茶菌); på japansk kalles den kōcha-kinoko (紅茶キノコ); og på koreansk kalles den hongchabeoseotcha (홍차버섯차). På russisk er kombucha kjent som chaynyy grib (чайный гриб). Alle disse betegnelsene betyr ordrett oversatt "te sopp".

Helseskadelige virkninger[rediger | rediger kilde]

Det blir hevdet at det er sunt å drikke kombucha, men påstanden har ikke blitt vitenskapelig bevist.[4][5] Derimot er det registrert flere dokumenterte tilfeller av alvorlige bivirkninger, også dødsfall, som kan knyttes til inntak av kombucha. Det er mulig at disse negative virkningene skyldes at drikken har blitt forurenset i forbindelse med hjemmeproduksjon av drikken.[5][6] Terapeutisk bruk av kombucha har blitt frarådet ettersom de helsefremmende virkningene ikke har latt seg bevise, samtidig som det knytter seg helsemessige risiki til inntak av kombucha.[4]

Påståtte helsefremmende virkninger[rediger | rediger kilde]

Kombucha har blitt markedsført med påstander om at drikken kan brukes til å behandle en lang rekke sykdommer hos mennesker, herunder AIDS, kreft og diabetes. Videre har det blitt hevdet at middelet også har andre positive virkninger, blant annet ved å stimulere immunforsvaret, gi økt libido samt at gråhårede mennesker kan få tilbake sin opprinnelige hårfarge ved å drikke kombucha.[5][7][8] Ingen helsemessig gunstige virkninger av å drikke kombucha har imidlertid blitt vitenskapelig bevist.[5][9][1]

I en systematisk gjennomgang fra 2003 karakteriserte forskeren Edzard Ernst drikken som et "ekstremt eksempel" på en utradisjonell løsning, på grunn av den store forskjellen mellom på den ene siden de påståtte, men usannsynlige og vidtrekkende helsemessige gevinster drikke av kombucha skulle føre til, og som det manglet forskningsbasert belegg for, og på den andre siden den påviste risikoen for at det kan forefinnes skadelige preparater i kombucha.[4] Ernst, som var tilknyttet instittuttet for «Complementary Medicine» ved Peninsula Medical School, Universities of Exeter and Plymouth, konkluderte med at når man holdt de ikke dokumenterte helsegevinstene opp mot de påviste helserisikiene, tilsa misforholdet at kombucha ikke bør anbefales til terapeutisk bruk.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Dette er supertrendy, men ikke alle bør drikke det». Aftenposten. 8. september 2015. Besøkt 27. juli 2018. 
  2. ^ «Slik lager du trenddrikken kombucha | Vinmonopolet». www.vinmonopolet.no (norsk). Besøkt 27. juli 2018. 
  3. ^ Algeo, John; Algeo, Adele (1997). «Among the New Words». American Speech. 72 (2): 183–97. JSTOR 455789. doi:10.2307/455789. 
  4. ^ a b c d Ernst, E. (2003). «Kombucha: a Systematic Review of the Clinical Evidence». Forschende Komplementärmedizin und klassische Naturheilkunde. 10 (2): 85–87. PMID 12808367. doi:10.1159/000071667. 
  5. ^ a b c d «Kombucha». Memorial Sloan Kettering Cancer Center. 22. mai 2014. Besøkt juni 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ «Kombucha Tea». American Cancer Society Complete Guide to Complementary and Alternative Cancer Therapies (2nd utg.). American Cancer Society. 2009. s. 629–633. ISBN 9780944235713. 
  7. ^ «The Kombucha Consortia of yeasts and bacteria». Mycologist. Elsevier. 14 (4): 166–170. 2000. doi:10.1016/S0269-915X(00)80034-8. 
  8. ^ Vīna, Ilmāra; Semjonovs, Pāvels; Linde, Raimonds; Deniņa, Ilze (2014). «Current evidence on physiological activity and expected health effects of kombucha fermented beverage». Journal of Medicinal Food (Review). 17 (2): 179–88. PMID 24192111. doi:10.1089/jmf.2013.0031. 
  9. ^ Jayabalan, Rasu (21. juni 2014). «A Review on Kombucha Tea—Microbiology, Composition, Fermentation, Beneficial Effects, Toxicity, and Tea Fungus». Comprehensive Reviews in Food Science and Food Safety. 13 (4): 538–550. doi:10.1111/1541-4337.12073. Besøkt 17. juli 2015.