Kolga herregård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kolgas hovedbygning i klassisistisk stil

Kolga (også Kolk, Kolgd) er et gods og en herregård i landsbyen Kolga, Kuusalu kommune i Lahemaa nasjonalpark, ca. fire mil øst for Estlands hovedstad Tallinn. Sitt nåværende utseende fikk herregården på 1820-tallet.

Eiere[rediger | rediger kilde]

Godset har røtter tilbake til middelalderen, hvor det tilhørte kong Valdemar Seiers sønn hertug Knud Valdemarsen. Han solgte senere godset til cisterciensermunker på Gotland.[1] Da Estland ble en del av det svenske riket, ble Kolk inndratt til kronen, som i 1581 forærte det til feltherren Pontus De la Gardie som takk for krigsinnsatsen. I begynnelsen av 1600-tallet, ble Kolga brent av polakkene og ble ikke satt i stand igjen før stattholder Jacob De la Gardie overtok. Hans datter Christina, som var gift med greve Gustaf Otto Stenbock arvet senere godset, hvoretter det forble i Stenbockslekten frem til den sovjetiske maktovertakelsen i 1940.

Den siste eieren var Margareta Stenbock som forlot Estland for Sverige i 1940.[2] På 1950-tallet ble Kolga omgjort til en maskin- og traktorkolkos. Etter Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen, ble godset gitt tilbake til Stenbockfamilien, og eies i dag av en stiftelse som forvaltes av finnen Jarl Stenbock (f.1940).[3]

I tillegg til selve herregårdsbygningen var Kolga frem til 1940 også kjent for sin portrettsamling med malerier av familien Stenbock. Til godset hørte også en have, et stort jordbruk, et brennevinsdestilleri og et teglverk. I dag brukes bygningene til hotel, restaurant og konferanser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]