Hopp til innhold

Koldtbord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koldtbord

Koldtbord er en buffet med mange ulike retter, hovedsakelig kalde. Betegnelsen smørgåsbord (fra svensk: smörgåsbord) brukes også.[1]

Typiske innslag er fisk og sjømat, kjøttretter og pålegg, salater, egg, ost, brød og tilbehør.[2] På et tradisjonelt norsk koldtbord kan det blant annet serveres helkokt laks eller ørret, gravet eller røkt fisk, spekemat, roastbiff, skinkesteik, karbonader, eggerøre, kabaret, potetsalat, waldorfsalat og ost.[3] Rettene kan serveres kalde, lune eller varme, og desserter som frukt, puddinger, geléer, fromasjer, iskrem og kaker kan inngå.[4]

Koldtbord brukes gjerne som selskapsmat og kan serveres ved blant annet konfirmasjon, bryllup, dåp og andre større sammenkomster.[4] Det er også en tradisjonell serveringsform ved enkelte høytider og merkedager; det er blant annet vanlig til 17. mai.[5]

Den eldre yrkesbetegnelsen koldjomfru ble brukt om en kvinne som hadde ansvar for å tilberede og anrette kald mat på et restaurantkjøkken.[6]

Kulturell status

[rediger | rediger kilde]

Enkelte av rettene som forbindes med det tradisjonelle norske koldtbordet har etter hvert fått en nostalgisk eller humoristisk status.

Kabaret, som hadde sin storhetstid som selskapsmat fra 1930-årene og fram til 1960- og 1970-årene, mistet senere mye av sin popularitet. Retten fikk særlig gjennomslag i etterkrigstiden, da industrielt fremstilt gelatin og ferdig buljong gjorde aspik enklere å tilberede, samtidig som kjøleskap ble vanligere i norske hjem.[7] Fra slutten av 1970-årene ble retten i økende grad forbundet med foreldet matkultur og har senere ofte opptrådt i nostalgiske eller ironiske framstillinger av etterkrigstidens selskapsmat. I nyere tid har flere norske kokker og matmiljøer tatt opp igjen kabaret i nye varianter, med blant annet andre råvarer og serveringsformer.[7] MatPrat har omtalt retten som «i ferd med å bli skikkelig trendy igjen».[8]

I Tønes-låten «Spleiselag/Waldorfsalat» fra albumet Thilda Bøes legat (2021) er en waldorfsalat og misnøyen med den et sentralt element i teksten.[9]

Tapas og meze

[rediger | rediger kilde]

Koldtbord har likhetstrekk med både spansk tapas og meze, som er utbredt i blant annet Tyrkia, Hellas og Midtøsten. Tapas betegner småretter og fingermat i det spanske kjøkkenet og kan omfatte alt fra enkle snacks til mer omfattende retter.[10] Meze betegner et måltid eller utvalg av kalde og varme småretter og har også på norsk blitt sammenlignet direkte med koldtbord.[11]

I moderne norsk selskapsmat blandes tradisjonene ofte. Det tradisjonelle koldtbordet suppleres gjerne med retter og tilbehør inspirert av tapas og andre kjøkken, og cateringmenyer tilbys også som kombinasjoner.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Smørgåsbord». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 2. oktober 2026.
  2. ↑ «Koldtbord». Store norske leksikon. 25. november 2024. Besøkt 2. oktober 2026.
  3. 1 2 «Tips og oppskrifter til koldtbord og tapas». MatPrat. Besøkt 2. oktober 2026.
  4. 1 2 Jannike Gausdal (2. november 2022). «Koldtbord». NDLA. Besøkt 2. oktober 2026.
  5. ↑ «Populær 17. mai-mat». www.matprat.no (på norsk). Besøkt 2. oktober 2026.
  6. ↑ «Koldjomfru». Store norske leksikon. 27. november 2024. Besøkt 14. oktober 2026.
  7. 1 2 Annechen Bahr Bugge (24. juni 2026). «Kabaret». Store norske leksikon. Besøkt 14. oktober 2026.
  8. ↑ «Kabaret». MatPrat. Besøkt 14. oktober 2026.
  9. ↑ Siri Narverud Moen (12. oktober 2021). «Tønes-turnusen finnes der et sted. Langt ned i salaten.». Ballade. Besøkt 2. oktober 2026.
  10. ↑ Kjersti Sundland. «Tapas». Store norske leksikon. Besøkt 2. oktober 2026.
  11. ↑ «Meze». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 2. oktober 2026.