Koldtbord

Koldtbord

Koldtbord er en buffet med mange ulike retter, hovedsakelig kalde. Betegnelsen smørgåsbord (fra svensk: smörgåsbord) brukes også.

Typiske innslag er fisk og sjømat, kjøttretter og pålegg, salater, egg, ost, brød og tilbehør. På et tradisjonelt norsk koldtbord kan det blant annet serveres helkokt laks eller ørret, gravet eller røkt fisk, spekemat, roastbiff, skinkesteik, karbonader, eggerøre, kabaret, potetsalat, waldorfsalat og ost. Rettene kan serveres kalde, lune eller varme, og desserter som frukt, puddinger, geléer, fromasjer, iskrem og kaker kan inngå.

Koldtbord brukes gjerne som selskapsmat og kan serveres ved blant annet konfirmasjon, bryllup, dåp og andre større sammenkomster. Det er også en tradisjonell serveringsform ved enkelte høytider og merkedager; det er blant annet vanlig til 17. mai.

Den eldre yrkesbetegnelsen koldjomfru ble brukt om en kvinne som hadde ansvar for å tilberede og anrette kald mat på et restaurantkjøkken.

Kulturell status

Enkelte av rettene som forbindes med det tradisjonelle norske koldtbordet har etter hvert fått en nostalgisk eller humoristisk status.

Kabaret, som hadde sin storhetstid som selskapsmat fra 1930-årene og fram til 1960- og 1970-årene, mistet senere mye av sin popularitet. Retten fikk særlig gjennomslag i etterkrigstiden, da industrielt fremstilt gelatin og ferdig buljong gjorde aspik enklere å tilberede, samtidig som kjøleskap ble vanligere i norske hjem. Fra slutten av 1970-årene ble retten i økende grad forbundet med foreldet matkultur og har senere ofte opptrådt i nostalgiske eller ironiske framstillinger av etterkrigstidens selskapsmat. I nyere tid har flere norske kokker og matmiljøer tatt opp igjen kabaret i nye varianter, med blant annet andre råvarer og serveringsformer. MatPrat har omtalt retten som «i ferd med å bli skikkelig trendy igjen».

I Tønes-låten «Spleiselag/Waldorfsalat» fra albumet Thilda Bøes legat (2021) er en waldorfsalat og misnøyen med den et sentralt element i teksten.

Tapas og meze

Koldtbord har likhetstrekk med både spansk tapas og meze, som er utbredt i blant annet Tyrkia, Hellas og Midtøsten. Tapas betegner småretter og fingermat i det spanske kjøkkenet og kan omfatte alt fra enkle snacks til mer omfattende retter. Meze betegner et måltid eller utvalg av kalde og varme småretter og har også på norsk blitt sammenlignet direkte med koldtbord.

I moderne norsk selskapsmat blandes tradisjonene ofte. Det tradisjonelle koldtbordet suppleres gjerne med retter og tilbehør inspirert av tapas og andre kjøkken, og cateringmenyer tilbys også som kombinasjoner.