«Kobben» (A-1)
| «Kobben» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Tyskland, Norge | ||
| Skipstype | Ubåt | ||
| Klasse | (A-klassen) (Kobben var mindre og litt forskjellig fra senere fartøyer) | ||
| Bygget | ved Germaniawerft i Kiel i Tyskland | ||
| Kjølstrekking | ukjent | ||
| Sjøsatt | 5. mai 1909 | ||
| Operativ | 13. desember 1909 (første øvelse) | ||
| Skjebne | Kommando strøket siste gang 30. september 1919, hugget opp 1933. | ||
| Søsterskip | (A-2, A-3, A-4, A-5) | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 206 tonn (overflatestilling) 259 (neddykket) | ||
| Lengde | 39,3 m | ||
| Bredde | 3,7 | ||
| Dypgående | 50 meter (dykkedybde) (Stakk 3 m. dypt ved overflatestilling) | ||
| Framdrift | 2 petroleummotorer, 615 BHK, 12 kn. i overflatestilling el: 825 BHK , 8,9 kn. under vann. | ||
| Rekkevidde | 1450 n. mil ved 10 kn 45 n. mil ved 6,5 kn. neddykket | ||
| Pansring | ukjent | ||
| Bestykning | 2 stk 450 mm torpedorør i baug, 1 stk utvendig 450 mm torpedorør akter. 1 reservetorpedo. | ||
| Mannskap | 14 | ||
| Fly | - | ||
«Kobben» var den første undervannsbåten i det norske sjøforsvaret. Ubåten var i tjeneste fra 28. november 1909, til kommandoen ble strøket 30. september 1919. Ubåten ble kondemnert i 1926, og solgt og hugget i 1933.
I 1912 ble det bestilt fire nye ubåter, og i tråd med navnebestemmelsene for disse mistet «Kobben» navnet sitt den 21. februar 1913, og ble benevnt «A-1» i stedet.
Båten ble bestilt 28. september 1907, fra Germaniawerft i Kiel, og datidens pris for ubåten var 936 000 kroner. Kommandoen ble heist 28. november 1909, med Carsten Tank-Nielsen som sjef. Etter uker med testing, dykkeprøver og overtagelse fra verftet, ankom ubåten Horten den 12. desember, sammen med «Fram», som fungerte som moderskip. Senere ble korvetten «Ellida» omgjort til moder- og verkstedsskip for undervannsbåter. Som det står i Norges Sjøforsvar 1814–1914:
_1909.jpg)
«Disse baater egner seg nemlig ikke for beboelse over længre tid, hvorfor besetningen utenfor øvelsestiden bør oppholde sig på et moderskib, hvor også samtidig det nødvendige til baatens utrustning og betjening vil forefindes, f.eks. torpedoer, proviant, dynamo til opladning av de elektriske akkumulatorer [batterier], en del redningsapparater etc. etc.»
«Kobben» markerte et stort skille mellom den gamle tid, med dampfregatter og kanonjoller, og viste seg som et svært effektivt våpen i norske farvann. I 1912 gikk en derfor inn for å anskaffe fire nye undervannsbåter hos samme firma, gitt navnene A-2, A-3, A-4 og A-5 (A-5 ble dog konfiskert av den tyske marinen ved krigsutbruddet i 1914), og klassifisert som A-klasse undervannsbåt. Disse ubåtene var noe større enn «Kobben», og hadde vesentlige forskjeller fra «A-1».
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814–1914 Aschehoug 1914.
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, s. 83.
- Knudsen, Svein Aage: Tilstede og usynlig i 100 år; ubåtvåpenet 1909–2009, Bodoni forlag 2009.