A-2 (undervannsbåt) (1913–1940)
| A-2 (undervannsbåt) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Tyskland, Norge | ||
| Skipstype | Ubåt | ||
| Klasse | A-klassen | ||
| Bygget | ved Germaniawerft i Kiel i Tyskland | ||
| Kjølstrekking | Bestilt sammen med A-3 og A-4 den 11. mai 1911. | ||
| Sjøsatt | 1913 | ||
| Skjebne | Skadet av synkeminer 9. april 1940, forlatt som vrak ved Teie 12. april s.å. | ||
| Søsterskip | A-1(Vesentlig lik, men senere A-klasse var litt forandret), A-3, A-4, (A-5) | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 242 tonn (overflatestilling) | ||
| Lengde | 46,47 m | ||
| Bredde | 4,78 m | ||
| Dypgående | 50 meter (dykkedybde) (Stakk 2,7 m. dypt ved overflatestilling) | ||
| Framdrift | 2 Krupp-dieselmotorer, 2x350 AHK, 14 kn. i overflatestilling el: 2x190 AHK , 9 kn. under vann. | ||
| Rekkevidde | ?? n. mil ved 10 kn ?? n. mil ved 4 kn. neddykket | ||
| Pansring | ukjent | ||
| Bestykning | 1 7,6 cm kanon. 2 stk 450 mm torpedorør i baug, 1 stk 450 mm torpedorør akter. 2 reservetorpedoer | ||
| Mannskap | 16 | ||
| Fly | - | ||
A-2 var en undervannsbåt av A klassen i den norske marinen fra 1913 til den overgav seg til tyske styrker i Oslofjorden den 9. april 1940 etter å ha blitt skadet av synkeminer. Siden ble ubåten igjen overtatt av besetningen, men ble 12. april etterlatt som vrak ved Teie undervannsbåtstasjon ved Tønsberg.
A-2 ble bestilt sammen med to søsterskip den 11. mai 1911. Samtidig med overtagelsen av A-2 ble Kobben, Norges første ubåt, omdøpt A-1. Ubåten deltok i nøytralitetsvakt under 1. verdenskrig.
Den 9. april 1940 ble ubåten, til tross for sin høye alder, utrustet og sendt ut Oslofjorden. Litt etter klokken 04:00 ble det observert to minesveipere fra A-2, og ubåten dykket. De tyske minesveiperne hadde imidlertid oppdaget A-2, og slapp flere dypvannsbomber over ubåtens antatte posisjon. Angrepet førte til skader på ubåten, som måtte stige opp. Besetningen ble tatt til fange, men ble siden sluppet fri. Ubåten drev uten mannskap, med tysk marineflagg, inn mot Vallø – hvor den 10. april ble overtatt av en del av besetningen, og seilt til Teie. 12. april ble ubåten kondemnert, og etterlatt som vrak.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814–1914 Aschehoug 1914.
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, s. 83.