Kobaya

Kobaya er en av de tre hovedtyper i de japanske krigsflåtene i Sengoku-perioden (1467–1573) og Azuchi-Momoyama-perioden (1568–1600), de andre to er «slagskipet» atakebune og «krysseren» sekibune. Den siste og minste hovedtypen med betegnelsen kobaya kunne betraktes som datidens «fregatten» som et patruljefartøy for rekognosering og andre roller med sin hurtighet.

Kobaya

I motsetning til både atakebunen og sekibunen var kobayaen et åpent fartøy som også var et roskip som kunne ha en besetning på 20 roere, men det hadde vært store kobaya´ere av samme størrelse som en sekibune, som normalt hadde en robesetning på førti roere. Som sekibunen hadde kobayaen en mast som kunne tars ned, for deretter å bli lagt til hvile ovenpå flere gafler langs fartøyets senterlinjen. Som seilskip hadde den et råseil som besto av vertikale striper, som bare var benyttet under medvind.

Som et krigsskip hadde kobayaen en besetning på ti soldater og åtte bueskyttere eller skyttere med musketter eller arkebuser i tillegg til tjue roere langs relingene. Fra skipsside til skipsside gikk flere tverrbjelker ut slik at disse ble utriggere som roere kunne komme ut på og stikke ned deres yuloh årene. Med denne åretypen kunne man vrikke seg framover ved å rotere på årebladene.

Som et åpent fartøy hadde den ikke overbygninger som kunne gi vern mot fiendtlige prosjektiler som pil og kuler, men det var mulig å reise provisoriske skjermer av bambus eller trevirke som tykke planker ved hjelp av et rammeverk langs relingene fra stevn til stevn. Bruk av provisoriske skjermer som kjempemessige skjold var lenge vanlig i de mange konflikter i Japans historie, spesielt på båter og fartøyer som ikke var bygd som krigsfartøyer.

Som et rekognoseringsfartøy var kobayaen den raskeste av de tre hovedtyper krigsskip i de japanske krigsflåtene i 1500-tallet, som også kunne brukes som sjøtransport for overføring av troppene, som under Toyotomi Hideyoshis invasjon av øya Shikoku i 1585. I dette året ble 90 000 soldater fraktet på 700 fartøyer fra Awaji til Shikoku. Fra de større atakebunene som ikke kunne nærme seg strendene, ble troppene tatt om bord på båter og kobayaer for landstigning.

Kobayaen hadde en lett konstruksjon uten indre avstivning utover tverrbjelker, som gav stor hurtighet under seil og med årer, som kan trekkes opp på strendene i strandhugg.

Litteratur

• Stephen Turnbull, Fighting Ships of the Far East (2) Japan and Korea 612-1639 2003 ISBN 1-84176-478-7