Knud Wessel Brown

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knud Wessel Brown
Født16. august 1752
Død1. mai 1837 (84 år)
Søsken Peter Caspar Wessel-Brown
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Knud Wessel Brown (født 16. august 1752 i Stjørdal, død 1. mai 1837Høyland ved Sandnes) var en norsk prest, bror til viseadmiral Peter Caspar Wessel-Brown.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Knud Wessel Browns foreldre var Peder Wessel Brown og Christiana Augusta Parelius. Faren var sogneprest i Stjørdal, og moren var prestedatter. Han fikk tidlig mulighet til å lære og studere, og tok først en utdannelse i Trondheim. Faren oppfordret ham til å studere ved universitetet i København, hvor han ble immatrikulert i 1771.

Vår frue kirke i København

Han begynte deretter å studere juss, noe faren var skuffet over. Han mente han burde heller «vælge det theologiske studium som han troede at være det sikreste brød-studium». Imidlertid døde faren, og Knud måtte avbryte studiene i 1775 og drog hjem til Stjørdal. Deretter bestemte han seg for å bytte til teologi-studiet og avla teologisk embetseksamen i 1778. Han øvde seg på prekener og ble innviet til presteembetet av biskop Ludvig Harboe i Vår Frue kirke i København i 1781.

Etter noen turer som skipsprest med skip til India og Kina fikk han arbeid som sogneprest for Kvikne og Innset menigheter i 1787. Men allerede i 1791 sa han opp dette embete, siden «dette steds haarde klima kom ikke overens med min ved rejser og besværligheder svækkedee helbred».

Prest i Høyland[rediger | rediger kilde]

Høyland kirke (bygd i 1841)

Den 20. november 1791 fikk Knud Wessel Brown kallsbrev som prest i Høyland, men han kom ikke til HøylandJæren før 17. mai 1792 som stedefortreder for prost Ottesen.

I 1802 reiste Hans Nielsen Hauge over Jæren. Han skriver selv at i Høylands prestegjeld var det «en særdeles stor Begjærlighed hos Folket at høre gode Tilskyndelser til Gudsfrygt, saa det var vanskeligt at finde saa stor en Stue, at de Forsamlede fik Rum». Hauge tok inn hos en av bygdas mest aktede menn, Nils Monsen Aase, og holdt oppbyggelse der.

Som sogneprest ble også Knud Wessel Brown innkalt til forsamlingen. Men han hadde ikke mye til overs for Hauge og hans tilhengere. I sin innberetning til biskop Hansen i Kristiansand forteller Wessel Brown at tilhengerne kalte ham en «anden Luther», og hans emissærer ble betraktet som «den eneste sande Religions Lærere».

Knud Wessel Brown skriver videre om Hauge og hans venner:

«De lærte, at man skal foragte Verden, d. e. unddrage sig fra Arbeide og verdslig Haandtering og kun søge at skaffe Sekten Tilhængere».

Biskop Peder Hansen i Kristiansand, Wessel Browns overordnede, var en av pådriverne til saken som førte til Hauges lange fengselsopphold. Men selv om biskopen og Knud Wessel Brown hadde likt syn på Hauge og hans engasjement i landsdelen, er det lite som tyder på at det var et nært og hjertelig forhold mellom dem. Biskopen beskrev Høylands-presten i en beretning etter en visitasreise på Jæren i 1802 som «en hyperchonderisk og svagelig mand».

Familie med Tordenskjold[rediger | rediger kilde]

Knud Wessel Brown var i familie med Tordenskjold på denne måten: Jan og Maren Wessel hadde 17 barn. Peter Wessel Tordenskjold var barn nr 14, mens Karin Wessel var barn nr. 11. Hun giftet seg med Knud Brun, som seinere tok den engelske navnevarianten Brown. En av deres sønner var Peder Wessel Brown, som igjen var far til Knud Wessel Brown.

I 1812 var det fare for at engelskmennene skulle invadere Jæren, og alle offiserer og soldater i distriktet ble mobilisert. Folk drog mann av huse, men få hadde brukbare våpen. Knud Wessel Brown organiserte styrken, og med sekk på ryggen og sabel i hånda førte han styrken til Klepp. Her var det flere som sluttet seg til den lille hæren. Da var det en mann kommenterte at styrken hadde en prest til fører, men Wessel Brown repliserte at han skulle vise at han var av Tordenskjolds blod!

Wessel Brown dør[rediger | rediger kilde]

I 1826 fikk han hjerneslag og ble liggende i elleve år. Han beskriver det slik:

«Torsdagen den 23. may reiste til Haalands prestegaard for at døbe hr. pastor Stenbucks barn, men blev underveis owerfalded af Howed svindel der foraarsagede mig et ulykkelig Fald hworaf ieg næppe wil blive helbredet».

Knud Wessel Brown var ikke gift og hadde ingen familie i Høyland.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • R. Tveterås’ stykke om Wessel Browns innberetning i Rogaland Historielags årshefte fra 1932
  • Stein Rune Jakobsen om Høylandspresten Knut Wessel Brown i ’’Sandnes historie- og Ættesogelag, årbok nr. 8, 2005’’
  • A. Chr. Bang: ’’Hans Nielsen Hauge og hans samtid’’, (Kristiania 1910)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]