Klostergata 16 (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klostergata 16 (Moss)
LandNorge
StedMoss
Kart
Kart
Klostergata 16
59°25′53″N 10°40′13″Ø

Klostergata 16 er et bygg som står som et kulturminne[1] i Klostergata i Moss kommune. Huset er vernet etter plan- og bygningsloven. Bolighus fra samme tidsperiode som øvrige bygninger i Klostergata på 1800-tallet, er også vernet etter plan- og bygningsloven. Reguleringsplan vedtatt 2005, formål: boliger. Bevaringsverdig på bakgrunn av alder, autensitet og representativitet som en del av et historisk gatemiljø langs Kongeveien. Beliggenheten viser den opprinnelige trase for Kongeveien. [2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Klostergata ble sett på som en "håndsverksgate" i 1891.[3]

Moss havn[rediger | rediger kilde]

Klostergata 16 var en arbeidsstue for de som jobbet på kaia. I 1560 ble havnen i Moss godkjent av Kongen som import og eksport havn. På starten av 1800-tallet var det mye aktivitet nede på havna. Eieren av Melløs drev et teglverk nede som eksporterte tegl og murstein. Teglverket dro arbeidstakere til Moss. Derfor var det veldig gunstig for arbeiderne på kaia at  Klostergata 16 var en arbeiderstue.[4]I 1807 kom det første bryggeanlegget i Værlebukta. Kanalen gjennom Værlesanden som ga forbindelse mellom Mossesundet og Værlebukta og gjorde Mossesundet isfritt tidligere på våren, ble gravd ut i 1850-årene. Den første båten gikk gjennom kanalen 6. november 1855. Dette førte da videre til økt aktivitet og ønsket arbeidskraft igjen.

Tømmermand

Huset ble hovedsakelig bygget for arbeiderne på kaia. I arkivene kan vi se at Torger Andersen jobbet som "tømmermand". Det vil si at han jobbet som håndverker, og drev med tømmer. På 1600-tallet begynte tømmermenn å opptre som entreprenører ved byggearbeider, på 1700-tallet benevnes de til dels byggmestre. Tømmermannslaug kjennes frem helt frem til 1846, siden 1919 ble tømrerne organisert i Norges byggmesterforbund. Så det kan tenkes at Torger Andresen har både vært med i tømmermannslaug og byggmesterforbund.  Bybrannen i 1881 førte til at etterspørselen etter håndverkere var stor. Noe av gårdene ble bygget i mur. Dette ble regnet som «herskapshus». Murtvangen ført til at det ble fart i utbyggingen av trehusbebyggelsenden videre utbyggingen i Klostergata og til dels Klommesten. Dette var svært positivt for tømmermannen Torger Andresen. Torger Andresen var en håndverker som bodde i huset fra 1884 til 1893, og ut ifra tidsperioden han levde i Klostergata, vil det si at han ikke slet med å finne jobber. [3][5]

Byggestil[rediger | rediger kilde]

Etter bybrannen i 1858 og 1881 ble det innført murtvang og alle hus som skulle bygges i byen måtte bygges i mur[6][7]. Dette påbudet gjaldt i imidlertid ikke for Klostergata siden det på den tid lå utenfor byen. Derfor ser vi den dag i dag at flere av husene i Klostergata er bygget i tre og ikke mur som resten av husene i byen. Klostergate 16 er bygget i reisverk med stående panel, grunnmuren er bygget av stein, senere har det blitt lagt på puss som gir grunnmuren den fasongen den har i dag. Huset består i dag av to etasjer og en innredet kjeller. Originalt ble huset bygget før år 1841, og det ble hovedsakelig bygget som arbeiderstue for arbeiderne som jobbet på kaia på 1800-tallet. De senere årene har huset fått tilbygg som gir huset fasongen vi ser den dag i dag.[2]

Beboere[rediger | rediger kilde]

Beboere på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Klostergata 16, var nummerert som Klostergata 18 het frem til år 1959. I år 1800 hadde ikke Klostergata 18 noen oppgitt eier. Ifølge sikre kilder kan vi ikke se at Klostergata 16 hadde noen eier før i år 1841, da var husets nummer 200, og var eid av Gunder Sørensen. I 1868 ble huset tatt over av O. Bergersens enke, og huset hadde fortsatt 200 som nummer. I 1884 ble husets nummer bytta fra 200 til 18, og var da eid av Torger Andresen, han jobbet som "Tømmermand". Torger Andresen eide huset frem til 1893, sammen med K. Karlsdatter som var Melkehandler.[8]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Husets nummer var 18 helt frem til 1959, og da ble nummeret byttet til 16. Vedkommende som tok over huset i 1893 ville holdes anonyme, så vi har ingen informasjon om vedkommende som bodde i huset fra 1893 til 1988.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 4. september 2020. 
  2. ^ a b «I tillegg til disse kulturminnene er andre kulturminner i kommunen er andre kulturminner vernet gjennom fredning eller reguleringsplaner. - PDF Free Download». docplayer.me. Besøkt 4. september 2020. 
  3. ^ a b «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». www.mosshistorielag.no. Besøkt 4. september 2020. 
  4. ^ «Moss havn». www.mosshistorielag.no. Besøkt 4. september 2020. 
  5. ^ «tømrer». Store norske leksikon. 25. november 2016. Besøkt 4. september 2020. 
  6. ^ «Bybranner – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 21. september 2020. 
  7. ^ «Murtvang for å forebygge brann». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 21. september 2020. 
  8. ^ Arve