Klaus von Bismarck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klaus von Bismarck
Født6. mars 1912[1][2][3]Rediger på Wikidata
Jarchlino
Død22. mai 1997[1][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Hamburg[4]
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the DEKT Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriderico-Francisceum[5]
NasjonalitetTyskland
GravlagtHamburg
Medlem avVerein ehemaliger Doberaner Schüler und Schülerinnen[5]
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Jernkorsets ridderkors med eikeløv
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1986)

Klaus Hans Herbert von Bismarck (født 6. mars 1912 på Gut Jarchlin, Landkreis Naugard, Hinterpommern, død 22. mai 1997 i Hamburg) var en tysk journalist. Han var sjef for Westdeutscher Rundfunk (19611976) og president for ARD, tysk rikskringkasting (19631964). Fra 1977 til 1989 var han president for Goethe-Institut. Han var også president for den tyske evangeliske kirkedagen fra 1977 til 1979. Han deltok som offiser i andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Klaus von Bismarck var sønn av godseieren Gottfried von Bismarck (1881–1928), herre til Jarchlin og Kniephof. 15. juli 1939 ble han gift på Gut Pätzig med Ruth-Alice von Wedemeyer, datter av oberstløytnant og herre til Pätzig og Klein-Reetz, Hans von Wedemeyer og Ruth von Kleist-Retzow. Ekteparet hadde syv sønner og en datter. Bismarck var rettmessig arveherre til familiegodsene Jarchlin og Kniephof i Pommern, i familieeie fra 1725. Hans far var grandnevø av statsmannen Otto von Bismarck.

Liv[rediger | rediger kilde]

I sin tidlige ungdom var Bismarck medlem av Bündische Jugend og Stahlhelm, det tysknasjonale folkepartiets paramilitære kamporganisasjon. Etter farens tidlige død var det meningen at han skulle studere landsbruksvitenskap og overta familiegodset. Kort etter at han hadde avtjent verneplikten begynte imidlertid annen verdenskrig, hvor han som reserveoffiser tjenestegjorde som bataljonskommandør med rang som oberstløytnant. Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors.

Etter krigen ble han byråd for ungdom i Herford i Nordrhein-Westfalen og grunnla bl.a. et ungdomshus i Vlotho. Senere engasjerte Bismarck seg i den protestantiske kirke, organiserte kirkedager og fremmet dialog mellom arbeidere og arbeidsgivere.

I 1960 ble den partipolitisk nøytrale Bismarck valgt som protestantisk kandidat til stillingen som kringkastingssjef i Westdeutscher Rundfunk. I sin tid som kringkastingssjef forsøkte Bismarck å holde seg utenfor striden om partienes innflytelse over almenkringkastingen, og konsentrerte seg om programmenes kvalitet.

15. april 1977 ble han president for Goethe-Institut. Han styrket i sin presidentperiode Goethe-Instituts arbeid i Øst-Europa og åpnet avdelinger i bl.a. Warszawa og Kraków.

Klaus von Bismarck skrev erindringsboken Aufbruch aus Pommern (oppbrudd fra Pommern).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006337, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Vom Großherzog zum Grundgesetz, side(r) 19[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]