Kjerringa mot strømmen

«Nei, nei - klippe, klippe, klippe!» ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Illustrasjon av Erik Werenskiold til folkeveventyret «Kjerringa mot strømmen» utgitt av Asbjørnsen og Moe i 1871-utgaven av Norske Folkeeventyr.

«Ja, jeg skal lære dig å klippe jeg,» tenkte mannen og dukket henne under.

Sluttvignett til eventyret tegnet av Erik Werenskiold

Kjerringa mot strømmen er et folkeeventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe i 1871-utgaven av Norske Folkeeventyr. Ny Samling. Eventyret ble samlet fra ulike deler av landet og gjenfortalt som skjemteeventyr av Peter Christen Asbjørnsen.

Historiene om Kjerringa mot strømmen bygger på minst to ulike historier, og varianter av disse. Disse er Kjerringa mot strømmen og Kjerringa som ville klippe åkeren. Historien, med ulike lokale varianter, er kjent i større deler av Europa.

Eventyret

Illustrasjon av Carl Larsson til Käringen mot strömmen i Folksagor av Asbjørnsen og Moe (svensk utgave 1927). Eventyret forteller om en mann som hadde ei kjerring som var så tverr og vrang at hun alltid sa mannen midt i mot. I eventyret krangler de om de skal klippe eller skjære åkeren. Kjerringa holder på at åkeren skal klippes, selv om mannen truer henne både med ord og handling. Han ender opp med å drukne henne i elva. Da han bestemmer seg for å lete etter kjerringa for å begrave henne i «kristen jord», finner de henne omsider, ikke nedstrøms, men ovenfor fossen. Dermed ble den tverre kjerringa for ettertiden omtalt som «kjerringa mot strømmen».

Begrepet

Kjerringa mot strømmen er blitt et begrep i norsk språk. Selv om hun umiddelbart fremstår som ei trollkjerring i eventyret, er hun senere tolket som en kvinne som talte sin dominerende mann midt i mot. Hun fremstår dermed som en individualistisk kvinne, gjerne feminist, og er for noen en heltinne i norsk kultur.

André Bjerke var så fascinert av kvinnen at han skrev et eget dikt om Kjerringa mot strømmen. I diktets siste vers løfter han frem hennes stahet og tverrhet som positive verdier: «Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne.»

Begrepet Kjerringa mot strømmen brukes oftest med positivt fortegn i en beskrivelse av en person, eller aktør, som standhaftig og gjerne mot oddsene, når en milepæl eller et individuelt mål.

Annet

• «Kjerringa mot strømmen» er et spor i den musikalske utgivelsen Jeg fant, jeg fant av Per Asplin, fra 1975.

Eksterne lenker

• UiO om Kjerringa mot strømmen, med diktet av André Bjerke.

Kjerringa mot strømmen – originaltekst fra Wikikilden