Skjemteeventyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjemteeventyr er eventyr med få eller ingen overnaturlige innslag, som har hatt som hovedfunksjon å underholde og vekke latter hos tilhørerne. Gruppa er svært sammensatt, og kan f.eks. handle om molboer, friere, ektepar, dumme menn og kjerringer osv. «Kjerringa mot strømmen» er et kjent skjemteeventyr.

Mange skjemteeventyr har brodd mot prester, futer og andre øvrighetspersoner, som framstår som dumme og oppblåste, i kontrast til en allmuesmann som representerer den sunne fornuft. Noen skjemteeventyr kan rettere kalles lygeeventyr, der poenget er å fortelle en nonsenshistorie med de størst mulige overdrivelser. Erotiske eventyr kan også regnes til skjemteeventyra.

Bruk av skjemteeventyr ser ikke ut til å være geografisk begrenset. En rekke eldre eventyr lever fortsatt i muntlig tradisjon som vitser eller groviser, gjerne uten at forteller og tilhører er seg bevisst at historia er et genuint eventyr.

På norsk kjennes til sammen 1157 varianter av 165 ulike eventyr. Blant de mest utbredte er «Gale-Mattis» (45 varianter), «Stor-Per og Vesle-Per» (44 varianter) og «Mestertyven» (38 varianter).[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]