Kjell Mørk Karlsen
Kjell Mørk Karlsen | |||
---|---|---|---|
Født | 31. mars 1947[1] (77 år) Oslo[2] | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Far | Rolf Kåre Karlsen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[3] | ||
Kjell Mørk Karlsen (født 31. mars 1947 i Oslo) er en norsk komponist og kirkemusiker. Han har laget blant annet kammermusikk, konsertmusikk, orkestermusikk og kirkelig bruksmusikk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Karlsen er sønn av organisten og komponisten Rolf Karlsen og fiolinisten Ruth Waaler. Han er bror av fløytisten Harald Karlsen. Han var først elev hos sin far, studerte så ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han avla orgel- og kantoreksamen i 1968, og orkestermusikereksamen (hovedinstrument obo) som elev av filharmonikeren Kees Lahnstein (1902 – 1975) året etter. Han avholdt diplomkonsert på blokkfløyte i 1972. I tillegg spiller Karlsen andre tangentinstrumenter og ulike blåseinstrumenter som tilhører tidligmusikken.
Mørk Karlsen har vært svært opptatt av musikk fra middelalder, renessanse og barokk, og i 1969 stiftet han ensemblet Oslo Pro Musica Antiqua som han ledet frem til 1974. Han har også vært knyttet til Musica Sacra- bevegelsen, der målsettingen har vært å fornye interessen for liturgien og den tidlige kirkemusikken, samtidig som en var opptatt av neoklassisk tysk kirkemusikk.[4]
Karlsens tidlige verker er preget av en kirkelig liturgisk-musikalsk tradisjonstilknytning, mens etter hvert endres verkenes tonalitetsfølelse og dissonansbehandling, noe som bringer ham nærmere strømninger i vår egen tid, uten at han gir avkall på tradisjonelle musikalske elementer. Etter et viktig studieår i 1983-84 hos den finske komponisten Joonas Kokkonen er det etter hvert symfonikeren Mørk Karlsen som trer frem med en rekke symfonier og oratorier av stort format. Nevnes bør også Mørk Karlsens sonater og strykekvartetter som viser hans forkjærlighet for klassiske kammermusikkformer.[5]
Ved siden av profanmusikken har Mørk Karlsen en omfattende produksjon av kirkelig bruksmusikk for kor, solister, instrumenter og orgel - som for eksempel samlingen Laudate Dominum som inneholder 100 kormotetter til alle kirkeårets søndager. Men han har også vært opptatt av å videreføre og fornye kirkemusikkformer av større format. Nevnes kan her det symfoniske oratoriet Lilja fra 1987, Johannespasjonen fra 1991, Sinfonia da Requiem (Symfoni nr. 2) fra 1995 og St. Hallvards litani fra 2000.[6]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Fra hans virke som utøvende musiker kan nevnes:
- Organist i Greverud kirke (1967–73)
- Domorganist i Tønsberg (1973–78)
- Domorganist i Stavanger (1978–81)
- Organist i Sør-Fron (1981–89)
- Organist i Slemmestad (1990–95)
- Organist i Asker (1995– 2011)
- Lærer ved Musikkonservatoriet, Norges musikkhøgskole og Rogaland musikkonservatorium
- Stifter og leder av tidligmusikkensemblet Pro Musica Antiqua (1969–74)
- Oboist i Den Norske Operas orkester
- Orkestermusiker på piano & celesta i Oslo Filharmoniske Orkester
- Organist for Sølvguttene
I tilknytning til organiststillingene har han vært aktiv som korleder.
Som komponist har Karlsen levert en rekke verker, kirkelige såvel som verdslige. Det har dreid seg om veker for både kor og orkester, og i tonespråk nært såvel det klassiske som det mer moderne. Også formatet varierer sterkt, og han har passert opusnummer 160.
Kjell Mørk Karlsen ble 25. september 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for innsats som kirkemusiker og komponist.»[7]
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Verkliste (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Magnificat noni toni, opus 14
- Jeremias' klagesanger, opus 25
- Konsert for orgel og symfonisk janitsjar, opus 28
- Symfoni for stort orkester, opus 70
- Laudate Dominum – 100 kormotetter til kirkeårets søndager
- Konsert for fiolin og orkester, op. 135
- Kristusmeditasjoner, op. 121
- Lilja – symfonisk oratorium (1987)
- Johannespasjonen, opus 100 (1991)
- Sinfonia da Requiem (symfoni nr. 2) (1995)
- Missa nova, opus 104
- St. Hallvards litani, opus 130 (2000)
- Lukaspasjonen (2007)
- Da pacem : For mixed choir, Op. 189 (2017)
- EchoSonata : Trumpet, trombone and piano, op. 187b (2017)
- Symfoni nr. 12. (2017)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- James D. Hicks, Nordic Journey Volume VII (2018)
- James D. Hicks, Nordic Journey Volume V (2015)
- James D. Hicks, Nordic Journey Volume IV (2014)
- Inger-Lise Ulsrud, Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, Kjell Mørk Karlsen: Meditatio (2014)
- Bergen Domkantori, St. Luke Passion (2011)
- Lise Strandli Pedersen, Norwegian music for solo violin (2010)
- Stig Nilsson, Solo + (2008)
- Bergen Domkantori, Jubilate Deo (2007)
- Minsk Kammerorkester, Karlsen - 'Violin Concerto (2006)
- Sølvguttene, Missa in Nativitate Domini : Julemesse (2006)
- Oslo Domkirkes Guttekor, Jubilate Deo (2005)
- Oslo Domkor, Kjell Mørk Karlsen: Stabat Mater dolorosa (2004)
- Olavskoret, Pie Jesu (2003)
- Stein Røe, Frygdesong (2002)
- Halgeir Schiager, Kjell Mørk Karlsen - Vision (2000)
- Vertavo String Quartet, Dolente (2000)
- Sondre Bratland, Kvilestein (1999)
- Johannespasjonen (1999)
- Sølvguttene, Kormusikk fra Norge I Middelalder og Renessanse, Samt fra Vår Tid (1997)
- Brynjar Hoff, The Contemporary Oboe (1996)
- Sølvguttene - I Westminster Abbey (1996)
- Harry Kvebæk, Årringer (1996)
- Bergen Domkantori, Julekvad (1992)
- Den Norske Strykekvartett, Karlsen• Nordensten • Mostad (1991)
- Kåre Nordstoga, Norwegian Organ Music (1990)
- Kolbotn Ungdomkorps, Contemporary Music for Symphonic Band (1987)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 91076[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 21. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kjell Mørk Karlsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. januar 2017.
- ^ «Karlsen, Kjell Mørk - MIC Norsk musikkinformasjon». www.mic.no. Besøkt 7. januar 2017.
- ^ «Kjell Mørk Karlsen – Norsk Komponistforening». www.komponist.no. Besøkt 7. januar 2017.
- ^ Utnevnelser til St. Olavs Orden, kongehuset.no.